Hurtigfakta
- Dobbel platehemmende behandling (DAPT) er aspirin kombinert med en P2Y12-hemmer
- DAPT gis vanligvis i 12 måneder etter hjerteinfarkt med stentinnleggelse
- Aspirin beholdes på ubestemt tid – P2Y12-hemmeren trappes ned eller seponeres etter planen
- P2Y12-hemmere: tikagrelor og prasugrel er mer effektive enn klopidogrel
- Aldri slutt på blodfortynnende uten å snakke med lege – risiko for akutt stentthrombose
- Ved atrieflimmer kombineres platehemmere med antikoagulasjon (NOAC/warfarin)
Hvorfor trenger du blodfortynnende etter hjerteinfarkt?
Under et hjerteinfarkt blokkeres en koronararterie av en blodpropp. Behandlingen – enten PCI med stentinnleggelse eller trombolyse – åpner blodåren igjen. Men risikoen for ny propp er fortsatt høy, særlig i den ferske stenten. Blodplater kan feste seg til stentens overflate og danne en ny blodpropp (stentthrombose). Blodfortynnende medisiner blokkerer denne prosessen og er derfor en sentral del av behandlingen etter hjerteinfarkt.
Dobbel platehemmende behandling (DAPT)
DAPT (Dual AntiPlatelet Therapy) er kombinasjonen av to platehemmende legemidler:
- Aspirin (acetylsalisylsyre): Blokkerer enzymet COX-1 og hemmer dermed produksjonen av tromboksan A2, et stoff som aktiverer blodplater. Aspirin gis som startdose på 300 mg (tygges) og deretter 75–100 mg daglig på ubestemt tid.
- P2Y12-hemmer: Blokkerer ADP-reseptoren P2Y12 på blodplatene, noe som hemmer en annen aktiveringsvei. De tre godkjente alternativene er:
- Tikagrelor (Brilique): Foretrekkes etter hjerteinfarkt (STEMI/NSTEMI) – virker raskere og mer forutsigbart enn klopidogrel
- Prasugrel (Efient): Alternativ til tikagrelor, særlig ved PCI med kompleks anatomi
- Klopidogrel (Plavix): Brukes der tikagrelor/prasugrel er kontraindisert eller ikke tolereres
Vanlig varighet av DAPT er 12 måneder etter hjerteinfarkt med stentinnleggelse. ESC-retningslinjene åpner for å korte ned til 3–6 måneder ved høy blødningsrisiko, eller forlenge ut over 12 måneder ved høy iskemirisiko og lav blødningsrisiko.
Antikoagulasjon: heparin, NOAC og warfarin
Heparin gis intravenøst eller subkutant under selve PCI-prosedyren for å forhindre blodpropp i kateteret og koronararterien. Det seponeres kort tid etter inngrepet.
NOAC (Non-vitamin K Oral Anticoagulants) – som apixaban (Eliquis), rivaroksaban (Xarelto) og dabigatran (Pradaxa) – og warfarin (Marevan) brukes der pasienten også har atrieflimmer, mekanisk hjerteklaff eller dyp venethrombose. Disse legemidlene hemmer koagulasjonsfaktorer fremfor blodplater, og gir kraftigere blodfortynning. Kombinasjonen av NOAC og DAPT (trippelbehandling) øker blødningsrisikoen betydelig og vurderes nøye av lege.
Bivirkninger og blødningsrisiko
Den viktigste bivirkningen av blodfortynnende behandling er økt blødningstendens. Dette kan gi seg utslag som:
- Lettere blåmerker og lengre blødningstid ved kutt og sår
- Blødning fra tannkjøttet
- Mageblødning (særlig ved aspirin – bruk gjerne magesyrehemmende middel)
- Blod i urinen eller avføringen
- I sjeldne tilfeller: hjerneblødning
Søk lege raskt ved tegn til alvorlig blødning. Fortell alltid tannlege og annen helsepersonell at du bruker blodfortynnende.
Praktiske råd for deg som bruker blodfortynnende
- Ta medisinene til faste tider – nøyaktighet er viktig for jevn effekt
- Ikke slutt brått – særlig i de første månedene etter stentinnleggelse er dette livsfarlig
- Informer leger og tannlege – ved planlagte inngrep eller operasjoner må behandlende lege vurdere om og hvordan behandlingen skal justeres
- Unngå sterke smertestillende (NSAIDs) som ibuprofen og diklofenak – disse øker blødningsrisikoen og kan svekke effekten av aspirin
- Alkohol med måte – alkohol øker blødningsrisikoen ved bruk av blodfortynnende
Se også våre artikler om statiner etter hjerteinfarkt, betablokkere og den samlede oversikten over medisiner etter hjerteinfarkt.