Hurtigfakta

  • Type 2 diabetes mer enn dobler risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag
  • Over 200 000 nordmenn har diagnostisert type 2 diabetes, og mange er udiagnostisert
  • Hjerte-karsykdom er den ledende dødsårsaken blant personer med type 2 diabetes
  • SGLT2-hemmere og GLP-1-agonister er vist å beskytte hjertet utover blodsukkersenkende effekt
  • Metabolsk syndrom kombinerer fem risikofaktorer som samlet kraftig øker hjertesykdomsrisikoen

Sammenhengen mellom diabetes og hjertesykdom er veldokumentert og alvorlig. En person med type 2 diabetes har om lag dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag som en uten diabetes. Hjerte- og karsykdom er den ledende årsaken til død hos diabetikere, og mange opplever hjerteinfarkt uten de klassiske brystsmertevarslene – såkalt «stille» hjerteinfarkt – fordi diabetesneuropati kan dempe smertesansen.

Hvorfor øker diabetes risikoen for hjertesykdom?

Høyt blodsukker over tid skader blodårene på flere måter:

  • Endotelskade: Forhøyet glukose skader det indre laget av blodårene og fremmer aterosklerose.
  • Økt inflammasjon: Diabetes er assosiert med kronisk lavgradig betennelse, som destabiliserer aterosklerotiske plakk.
  • Økt koagulasjonstendens: Blodet er mer tilbøyelig til å koagulere, noe som øker risikoen for blodpropp.
  • Dyslipidemi: Type 2 diabetes er typisk assosiert med høye triglyserider, lavt HDL-kolesterol og LDL-partikler som lettere oksideres.
  • Hypertensjon: Rundt 70 % av dem med type 2 diabetes har høyt blodtrykk, noe som ytterligere øker hjertesykdomsrisikoen.

HbA1c – langtidsblodsukker og hjerterisiko

HbA1c (glykert hemoglobin) er et mål på gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste 2–3 månedene og er standardtesten for langsiktig diabeteskontroll. HbA1c angis i prosent eller mmol/mol.

Generelle behandlingsmål for de fleste med type 2 diabetes er HbA1c under 53 mmol/mol (7 %). For eldre pasienter eller dem med høy risiko for hypoglykemi kan målet settes noe høyere. Godt regulert blodsukker reduserer risikoen for mikrokomplikasjoner (nyre, øye, nerver), men effekten på hjertesykdomsrisiko er mer kompleks – blodsukkernivået alene forklarer ikke hele hjertesykdomsrisikoen hos diabetikere.

Metabolsk syndrom: Metabolsk syndrom er en samling av fem risikofaktorer som forekommer hyppig sammen: sentral fedme (stor livvidde), høyt fastende blodsukker, høyt blodtrykk, høye triglyserider og lavt HDL-kolesterol. Å ha tre eller flere av disse øker risikoen for hjertesykdom og type 2 diabetes dramatisk. Livsstilsendringer – vektnedgang, kosthold og trening – er hjørnesteinene i behandlingen.

Nye diabetesmedisiner med hjertebeskyttende effekt

En av de mest spennende utviklingene i kardiologien de siste ti årene er oppdagelsen av at visse diabetesmedisiner beskytter hjertet uavhengig av blodsukkersenkende effekt:

SGLT2-hemmere (empagliflozin, dapagliflozin, kanagliflozin): Store kardiovaskulære utfallsstudier viser at disse medisinene reduserer risikoen for hjerteinfarkt, kardiovaskulær død og hjertesvikt hos pasienter med hjerte- og karsykdom. De reduserer også progresjon av nyresykdom. SGLT2-hemmere anbefales nå av ESC spesifikt til diabetespasienter med kardiovaskulær sykdom eller høy risiko.

GLP-1-reseptoragonister (semaglutid, liraglutid, dulaglutid): Disse medisinene bidrar til vektnedgang, bedrer blodsukkeret og er vist i studier å redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Semaglutid (Ozempic/Wegovy) har også fått bred oppmerksomhet for effektiv vektreduksjon.

Disse medisinene skrives ut og følges opp av fastlege eller diabetesspesialist. Spør fastlegen om de er aktuelle for deg.

Bør diabetikere behandle alle risikofaktorer aggressivt?

Ja – ESC anbefaler at diabetespasienter med høy kardiovaskulær risiko behandler alle risikofaktorer intensivt:

  • Blodtrykk: Mål under 130/80 mmHg. Les mer om blodtrykksbehandling.
  • Kolesterol: Mål for LDL under 1,8 mmol/L (eller 1,4 for svært høy risiko). Statiner er standardbehandling. Les mer om kolesterol.
  • Livsstil: Kosthold, trening, røykeslutt og vektnedgang er avgjørende. Les mer om hjertevennlig kosthold og trening.
  • Aspirin: Profylaktisk aspirin anbefales etter hjerteinfarkt, men ikke til alle diabetikere uten kjent hjertesykdom.
Tidlig innsats lønner seg: Studier viser at god blodsukker- og risikofaktorkontroll tidlig i diabetessykdommen gir langsiktig «arvegevinst» (legacy effect) – selv om kontrollen senere forverres, husker kroppen den tidlige beskyttelsen.

Er det noen symptomforskjeller ved hjerteinfarkt hos diabetikere?

Diabetespasienter kan oppleve «stille» hjerteinfarkt – hjerteinfarkt uten klassiske brystsmerter – fordi diabetesneuropati kan redusere smertesansen. Symptomene kan begrense seg til uvelhet, svetting, kvalme eller kortpustethet. Det er derfor ekstra viktig at diabetikere kjenner til alle hjerteinfarkt-symptomene og tar dem på alvor. Les mer om symptomer på hjerteinfarkt.

Se også kontroller og screening for informasjon om diabetesscreening. Ring 113 ved akutt mistanke om hjerteinfarkt.

Kolesterol og blodlipider Blodtrykk – hva er normalt? Hjertevennlig kosthold Kontroller og screening Symptomer på hjerteinfarkt