Hjerteinfarkt hos kvinner

Hjerteinfarkt er ikke bare en mannesykdom

Det er en utbredt misforståelse at hjerteinfarkt primært rammer menn. Realiteten er at hjertesykdom er den viktigste enkeltårsaken til for tidlig død blant kvinner globalt, og i Norge dør like mange kvinner som menn av hjertekarsykdom hvert år, ifølge Folkehelseinstituttet. Forestillingen om hjerteinfarkt som en "mannesykdom" har imidlertid vist seg å ha reelle konsekvenser: kvinner venter lenger med å søke hjelp, og studier viser at de i noen tilfeller får forsinket eller feil diagnose på akuttmottak.

Forskning publisert i det medisinske tidsskriftet European Heart Journal viser at kvinner med hjerteinfarkt i gjennomsnitt venter lenger fra symptomstart til de ringer ambulansen, og at de i noen studier har lengre tid fra ankomst til behandling enn menn med tilsvarende tilstand.

Atypiske symptomer – hva bør kvinner merke seg?

Kvinner opplever de klassiske symptomene på hjerteinfarkt – brystsmerter, utstråling til arm og kortpustethet – men hyppigere enn menn presenterer de med symptomer som er vanskeligere å knytte til hjertet:

• Tretthet: Unormal, overveldende utmattelse som kan komme dager eller uker før selve infarktet
• Søvnforstyrrelser: Urolig søvn i dagene forut for infarktet
• Mageubehag: Kvalme, oppkast, smerter i øvre del av magen
• Smerter i kjeve, nakke, skulder eller rygg – uten tydelige brystsmerter
• Svimmelhet eller ørhet
• Angst eller en følelse av at noe er galt

Disse symptomene overses lettere – både av pasientene selv og av helsepersonell – fordi de ikke passer inn i det stereotypiske bildet av hjerteinfarkt. Kvinner avfeier dem gjerne som stress, fordøyelsesbesvær eller overgangsalder. Les mer om alle symptomene på hjerteinfarkt.

Hormonenes rolle – østrogen og hjertebeskyttelse

Østrogen antas å ha en beskyttende effekt på blodårene. Det bidrar til å opprettholde elastisiteten i blodårene, har gunstig effekt på kolesterolprofilen og hemmer betennelsesreaksjoner. Av denne grunn er premenopausale kvinner generelt bedre beskyttet mot aterosklerose og hjerteinfarkt enn menn i samme aldersgruppe.

Etter overgangsalderen (menopause) – typisk rundt 50–55 år – faller østrogennivåene kraftig. Risikoen for hjerteinfarkt hos kvinner øker da markant og nærmer seg menns risiko i løpet av 10–15 år etter menopausen. Tidlig menopause (før 40 år) eller kirurgisk fjerning av eggstokkene er assosiert med ytterligere økt hjertekarsykdomsrisiko.

Hormonell prevenensjon (p-piller) og hormonbehandling etter menopausen er komplekse temaer med tanke på hjertesykdomsrisiko. Kvinner som røyker og bruker p-piller har vesentlig økt risiko for blodpropp. Dette bør diskuteres individuelt med lege.

Svangerskapsrelaterte risikofaktorer

Visse komplikasjoner under svangerskap er assosiert med økt risiko for hjertesykdom senere i livet:

• Preeklampsi (svangerskapsforgiftning): Kvinner som har hatt preeklampsi har dobbelt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag sammenliknet med kvinner med ukompliserte svangerskap
• Svangerskapsdiabetes: Øker risikoen for å utvikle diabetes type 2 og hjertesykdom
• Prematur fødsel eller lav fødselsvekt: Også assosiert med økt kardiovaskulær risiko hos mor

Kvinner som har hatt disse komplikasjonene bør være oppmerksomme på sin hjertekarsykdomsrisiko og følge opp regelmessig med fastlege.

SCAD – spontan koronararteriedisseksjon

SCAD (Spontaneous Coronary Artery Dissection) er en sjelden, men alvorlig årsak til hjerteinfarkt som rammer nesten utelukkende kvinner – og da ofte yngre kvinner uten tradisjonelle risikofaktorer. Ved SCAD oppstår det en rift i veggen på en koronararterie, som fører til at blod trenger inn mellom lagene i åreveggen og blokkerer blodstrømmen.

SCAD står for opptil 35 % av hjerteinfarkt hos kvinner under 50 år, ifølge forskning fra Mayo Clinic og European Heart Journal. Tilstanden er assosiert med:

• Svangerskap og perioden etter fødsel
• Ekstrem fysisk anstrengelse
• Kraftig emosjonelt stress
• Fibromuskulær dysplasi (en bindevevssykdom)

SCAD er vanskelig å diagnostisere og behandles annerledes enn vanlig hjerteinfarkt – PCI kan faktisk forverre tilstanden i noen tilfeller. Det er viktig at SCAD oppdages og håndteres av kardiologer med erfaring med tilstanden. Les mer om hjerteinfarkt hos unge.

Forskning og underdiagnostisering

Historisk sett har kvinner vært underrepresentert i hjerteforskning. Mye av kunnskapen om hjerteinfarkt har basert seg på studier av mannlige pasienter, noe som kan ha bidratt til at symptomene og risikofaktorene hos kvinner ikke har vært like godt karakterisert. Dette er i ferd med å endre seg, men det er fortsatt behov for mer kjønnsspesifikk forskning.

Norsk Cardiologisk Selskap og Helsedirektoratet understreker viktigheten av å ha lavere terskel for å mistenke hjerteinfarkt hos kvinner, særlig eldre kvinner og de med diabetes. Helsepersonell oppmuntres til å ikke avvise atypiske symptomer hos kvinner.

Forebygging for kvinner

De forebyggende tiltakene er i stor grad de samme for kvinner som for menn – slutt å røyke, vær fysisk aktiv, spis hjertevennlig, hold blodtrykk og kolesterol under kontroll. Men det er noen tilleggspunkter spesifikt for kvinner:

• Behandle depresjon og angst – psykisk helse er sterkere knyttet til hjertekarsykdomsrisiko hos kvinner enn hos menn
• Vær oppmerksom på hjertesykdomsrisikoen etter menopausen
• Fortell fastlegen din om svangerskapskomplikasjoner som preeklampsi
• Diskuter hormonell behandling og p-piller åpent med lege

Les mer om forebygging av hjertesykdom, blodtrykk og trening og hjertehelse. Regelmessig fysisk aktivitet er dokumentert effektivt for å redusere risikoen for hjerteinfarkt hos kvinner i alle aldersgrupper – det er aldri for sent å starte.

Hva bør du si til legen?

Mange kvinner er usikre på om de bør ta opp hjertehelse med fastlegen. Svaret er ja – særlig hvis du er over 50 år, har røykt, har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes eller hadde komplikasjoner i svangerskapet. Be om en hjertekarsykdomsvurdering. Ta opp eventuelle symptomer åpent, selv om du er usikker på om de er relevante. Husk: du kjenner kroppen din best. En lege kan hjelpe deg å tolke symptomene, men du må ta dem på alvor nok til å nevne dem. Og ved akutte symptomer: ring 113 uten å nøle. Les mer om statistikk om hjerteinfarkt i Norge og hva som faktisk skjer under et hjerteinfarkt.