Hurtigfakta

  • LDL-kolesterol («dårlig») bør holdes under 3 mmol/L for lavrisikopersoner
  • For hjertesyke eller høyrisikopasienter er målet LDL under 1,8 mmol/L eller lavere
  • HDL-kolesterol («godt») er beskyttende – høyere verdier er bedre
  • Statiner er de best dokumenterte legemidlene mot høyt LDL-kolesterol
  • Familiær hyperkolesterolemi er en arvelig tilstand som krever tidlig behandling

Kolesterol er et fettlignende stoff som kroppen trenger for å bygge cellemembraner, produsere hormoner og lage gallesalter. Men for mye av visse typer kolesterol i blodet er en viktig risikofaktor for aterosklerose – åreforkalkning – som kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag.

LDL – «det dårlige kolesterolet»

LDL (lavdensitetslipoprotein) transporterer kolesterol fra leveren til cellene i kroppen. Når det er for mye LDL i blodet, kan det avleires i veggen på blodårene og danne aterosklerotiske plakk. Oksidert LDL er særlig farlig – det trigger betennelse og akselererer plakkdannelse. Dersom et plakk sprekker, kan det dannes en blodpropp som blokkerer en kransarterie og utløser hjerteinfarkt.

Generelle målverdier for LDL-kolesterol ifølge ESC-retningslinjene:

  • Lavrisiko: <3,0 mmol/L
  • Moderat risiko: <2,6 mmol/L
  • Høy risiko: <1,8 mmol/L
  • Svært høy risiko (kjent hjertesykdom, diabetes med organskade): <1,4 mmol/L

HDL – «det gode kolesterolet»

HDL (høydensitetslipoprotein) transporterer kolesterol fra blodårene tilbake til leveren for nedbrytning – en prosess kalt revers kolesteroltransport. Høye HDL-verdier er assosiert med lavere risiko for hjertesykdom. HDL under 1,0 mmol/L for menn og 1,2 mmol/L for kvinner regnes som lavt og øker risikoen.

Trening er den mest effektive måten å heve HDL på – kondisjonstrening kan øke HDL med 5–10 %. Les mer om trening og hjertehelse.

Triglyserider

Triglyserider er en annen type blodlipid. Høye triglyserider (over 1,7 mmol/L) er assosiert med økt hjertesykdomsrisiko, særlig i kombinasjon med lavt HDL. Triglyserider er sensitive for alkohol, sukker og raffinerte karbohydrater – å begrense disse senker triglyseridene raskt. Omega-3-fettsyrer fra fet fisk senker også triglyserider. Les mer om alkohol og hjertehelsen.

Totalkolesterol: Totalkolesterol er summen av alle kolesterolfraksjoner og gir alene et ufullstendig bilde. En person med høyt totalkolesterol men svært høyt HDL kan ha gunstig lipidprofil. Fastlegen ser alltid på den fullstendige lipidprofilen (totalkolesterol, LDL, HDL, triglyserider) og beregner LDL/HDL-ratio for en mer presis risikovurdering.

Kosthold og kolesterol

Mettet fett (fra rødt kjøtt, smør, kokosolje, kremfløte) hever LDL-kolesterol. Å bytte ut mettet fett med umettet fett (olivenolje, nøtter, fet fisk, avokado) senker LDL og bedrer kolesterolprofilen.

Transfett er enda verre – det hever LDL og senker HDL samtidig. I Norge er transfett i stor grad fjernet fra matvarer.

Plantebasert kosthold er vist å senke LDL betydelig. Belgfrukter, havregryn og grove kornprodukter inneholder beta-glukan og plantefiber som binder kolesterol i tarmen. Les mer om hjertevennlig kosthold.

Plantesteroler og -stanoler (finnes i beriket margarin og noen meieriprodukter) hemmer kolesterolopptak i tarmen og kan senke LDL med 10–15 %.

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Familiær hyperkolesterolemi er en arvelig tilstand der LDL-kolesterol er kraftig forhøyet fra fødselen. Den rammer om lag 1 av 250 personer i Norge (rundt 20 000 nordmenn). Ubehandlet FH gir svært høy risiko for tidlig hjerteinfarkt (hos menn gjerne i 40–50-årsalderen, kvinner noe senere).

Kjennetegn som kan tyde på FH: familiehistorie med tidlig hjertesykdom, totalkolesterol over 8 mmol/L eller LDL over 5 mmol/L. Dersom dette gjelder deg eller nær familie, bør du be fastlegen om utredning. FH behandles med statiner, gjerne fra ung alder, og eventuelt kombinasjonsbehandling.

Statiner – hva er de og hvordan virker de?

Statiner (f.eks. atorvastatin, rosuvastatin, simvastatin) er de mest brukte og best dokumenterte legemidlene mot høyt kolesterol. De hemmer et enzym (HMG-CoA-reduktase) i leveren som er nødvendig for kolesterolsyntesen, og reduserer LDL-kolesterol med 30–50 % avhengig av type og dose.

Statiner er vist i store studier å redusere risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og kardiovaskulær død, og er spesielt viktige etter et gjennomgått hjerteinfarkt. Les mer om medisiner etter hjerteinfarkt.

Bivirkninger: Muskelsmerter er den vanligste bivirkningen og forekommer hos 5–10 %. Alvorlig muskelnedbrytning (rabdomyolyse) er svært sjeldent. Statiner kan også øke risikoen for type 2 diabetes marginalt. Diskuter fordeler og ulemper med fastlegen.

Ny medisin ved behov: For dem som ikke tolererer statiner eller trenger ytterligere LDL-senking, finnes nyere medikamenter som ezetimib og PCSK9-hemmere. Disse kan redusere LDL ytterligere, og PCSK9-hemmere er vist å redusere hjertehendelser hos høyrisikopasienter.

Bør jeg ta kolesteroltest?

Ja – Helsedirektoratet anbefaler at alle over 40 år bør ha tatt en kolesteroltest. Testen tas som en blodprøve (gjerne fastende) hos fastlegen. Les mer om kontroller og screening.

Se også blodtrykk og diabetes og hjertehelse for de andre viktige risikofaktorene. Ring 113 ved akutt mistanke om hjerteinfarkt.

Hjertevennlig kosthold Blodtrykk – hva er normalt? Diabetes og hjertet Kontroller og screening Medisiner etter hjerteinfarkt