Betablokkere ved hjertesykdom – hvordan de virker og når de brukes

Hva er betablokkere og hvordan virker de?

Betablokkere er en gruppe legemidler som blokkerer beta-adrenerge reseptorer i kroppen. Disse reseptorene aktiveres normalt av stresshormoner som adrenalin og noradrenalin, som øker hjertefrekvensen, blodtrykket og hjertets kraftkontraksjoner. Ved å blokkere disse reseptorene senker betablokkere:

• Hjertefrekvensen – hjertet slår langsommere og mer effektivt
• Blodtrykket – via lavere hjerteminuttvolum og redusert reninfrigjøring
• Hjertets oksygenbehov – sentralt for å beskytte en skadet hjertemuskel

Det finnes to hovedtyper betareseptorer: beta-1 (i hjertet) og beta-2 (i luftveiene og blodkar). Selektive betablokkere (metoprolol, bisoprolol) retter seg primært mot beta-1-reseptorene og har dermed færre luftveisbivirkninger enn ikke-selektive (propranolol, karvedilol).

Betablokkere etter hjerteinfarkt – hvem bør ta dem?

Betablokkere er en hjørnestein i behandlingen etter hjerteinfarkt, spesielt for pasienter med:

• Nedsatt ejeksjonsfraksjon (EF <40 %): Her er effekten best dokumentert. Betablokkere reduserer det remodelleringsarbeidet hjertet gjør etter infarktet og bedrer langtidsprognosen betydelig.
• Hjertesvikt: Karvedilol, metoprolol og bisoprolol er dokumentert effektive ved hjertesvikt med redusert EF.
• Brystsmerter (angina): Betablokkere lindrer angina ved å senke hjertets oksygenbehov.
• Rask hjerterytme (takykardi): Effektive ved sinustakykardi og som frekvenskontroll ved atrieflimmer.

For pasienter med normal ejeksjonsfraksjon etter hjerteinfarkt er nytten av langvarig betablokkerstimulering omdiskutert, og noen retningslinjer åpner for å avslutte behandlingen etter 1–2 år i disse tilfellene.

Vanlige betablokkere – preparater og doser

• Metoprolol (Selo-Zok, Metoprolol Sandoz): Mest brukt i Norge etter hjerteinfarkt. Depottablett 25–200 mg daglig. Kardioselektiv (beta-1-selektiv).
• Bisoprolol (Emcor, Bisoprolol Actavis): Svært kardioselektiv. 2,5–10 mg daglig. Anbefalt ved hjertesvikt.
• Karvedilol (Kredex): Ikke-selektiv betablokker med alfa-1-blokkerende effekt. 3,125–25 mg to ganger daglig. Brukes særlig ved hjertesvikt med nedsatt EF.
• Atenolol: Eldre preparat. Brukes fortsatt, men metoprolol og bisoprolol foretrekkes.

Kontraindikasjoner – hvem bør ikke ta betablokkere?

Betablokkere er kontraindisert eller bør brukes med stor forsiktighet ved:

• Ukontrollert astma eller alvorlig KOLS: Betablokkere kan forverre bronkospasme. Kardioselektive betablokkere i lave doser kan likevel vurderes ved mild astma under nøye tilsyn.
• Lavt blodtrykk (hypotensjon): Systolisk blodtrykk under 90 mmHg er en relativ kontraindikasjon.
• Bradykardi: Hjertefrekvens under 60 slag per minutt ved oppstart.
• AV-blokk grad 2–3: Alvorlige ledningsforstyrrelser i hjertet.
• Dekompensert hjertesvikt: Akutt forverret hjertesvikt med overbelastning av lungesirkulasjonen.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene inkluderer:

• Tretthet og slapphet: Særlig i starten av behandlingen. Bedres ofte etter noen uker.
• Kalde hender og føtter: Skyldes redusert perifer blodgjennomstrømning.
• Seksuell dysfunksjon (impotens): Forekommer hos en del mannlige pasienter.
• Søvnforstyrrelser og mareritt: Særlig ved betablokkere som passerer blod-hjerne-barrieren (propranolol).
• Vektøkning: Kan forekomme, særlig ved høye doser.

Slutt aldri brått på betablokkere – dette kan gi rebound-effekt med kraftig stigning i puls og blodtrykk, noe som kan utløse angina eller hjerteinfarkt. Dosen trappes ned gradvis over 1–2 uker under legetilsyn.

Les mer om behandling i våre artikler om statiner etter hjerteinfarkt, blodfortynnende medisiner og rehabilitering.