Statiner etter hjerteinfarkt – slik senker de risikoen for nytt infarkt

Hva er statiner og hvordan virker de?

Statiner er en gruppe legemidler som hemmer enzymet HMG-CoA-reduktase, som er nøkkelenzymet i kroppens egen kolesterolproduksjon. Leveren produserer mesteparten av kroppens kolesterol. Når statiner bremser denne produksjonen, kompenserer levercellene ved å lage flere LDL-reseptorer på overflaten sin. Disse reseptorene fanger opp LDL-partikler fra blodbanen og trekker dem inn i cellen for nedbrytning. Resultatet er lavere LDL-nivå i blodet.

LDL-kolesterol («det dårlige kolesterolet») er en nøkkelfaktor i dannelsen av aterosklerotiske plakk i blodårene. Jo lavere LDL, desto langsommere vokser plakkene – og desto lavere er risikoen for at plakkene brister og utløser et nytt hjerteinfarkt.

Hvilke statiner brukes og i hvilke doser?

Det finnes flere statiner på markedet, men ved hjerteinfarkt anbefales høydoseterapi med de mest potente preparatene:

• Atorvastatin (Lipitor, generika): 40–80 mg daglig. Mest brukte statin i Norge etter hjerteinfarkt. Tas en gang daglig, til hvilken tid på døgnet som helst.
• Rosuvastatin (Crestor, generika): 20–40 mg daglig. Noe mer potent per mg enn atorvastatin. Et godt alternativ, særlig ved behov for svært lav LDL.
• Simvastatin: Brukes i lavere doser og er ikke tilstrekkelig som høydosebehandling etter hjerteinfarkt. Kan interagere med en rekke legemidler.

Behandlende lege velger preparat og dose basert på utgangs-LDL, andre legemidler og toleranse.

LDL-mål etter hjerteinfarkt

ESC-retningslinjene fra 2021 angir følgende LDL-mål for pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt (svært høy kardiovaskulær risiko):

• LDL under 1,4 mmol/L (og minst 50 % reduksjon fra utgangsverdien)
• Dersom pasienten får nytt hjerteinfarkt innen to år til tross for behandling: LDL under 1,0 mmol/L

For mange pasienter krever det høydosestatin å nå disse målene. Kontroll av blodlipider gjøres vanligvis 4–6 uker etter oppstart, og igjen etter 3 måneder, for å sjekke at målet er nådd.

Hvem bør ta statiner etter hjerteinfarkt?

Svaret er enkelt: alle, med svært få unntak. Statinbehandling etter hjerteinfarkt er en av de best dokumenterte behandlingene i kardiologien. Store studier (blant annet 4S, CARE, LIPID og PROVE-IT) viser konsistent at høydosestatiner reduserer risikoen for nytt hjerteinfarkt, hjerneslag og kardiovaskulær død med 25–35 %. Nytten sees uavhengig av utgangsnivået av LDL-kolesterol.

Bivirkninger – hva bør du være oppmerksom på?

Statiner er generelt godt tolerert, men noen opplever bivirkninger:

• Muskelsmerter (myalgi): Den vanligste bivirkningen. Oppleves som diffuse muskelsmerter eller stivhet, særlig i lår og overarmer. Forekommer hos 5–10 % i studier, men lavere i klinisk praksis. Skyldes ikke alltid statinet.
• Myopati og rabdomyolyse: Alvorlig muskelskade med svært høye CK-verdier. Svært sjeldent (<0,1 %).
• Forhøyede leverenzymer: Mild transaminasestigning ses hos noen, men klinisk signifikant leversykdom er svært sjelden.
• Lett økt diabetesrisiko: Høydosestatiner gir en liten økning i risikoen for type 2-diabetes. Nytten ved hjerteinfarkt overstiger langt denne risikoen.

Dersom du opplever muskelsmerter, ta kontakt med legen før du slutter – dosen kan justeres eller preparatet byttes.

PCSK9-hemmere – når statiner ikke er nok

Noen pasienter når ikke LDL-målet med statiner alene, eller tåler ikke statiner. For disse finnes PCSK9-hemmere (evolokumab/Repatha og alirokumab/Praluent) – biologiske legemidler som gis som injeksjon hver 2.–4. uke. De kan senke LDL med 50–60 % utover statineffekten. En annen mulighet er ezetimib (Ezetrol), en tablett som hemmer kolesterolopptak i tarmen og kan kombineres med statiner.

Se også blodfortynnende medisiner etter hjerteinfarkt, betablokkere og den samlede oversikten over medisiner etter hjerteinfarkt.