Årsaker og risikofaktorer for hjerteinfarkt

Aterosklerose – den grunnleggende mekanismen

De aller fleste hjerteinfarkt skyldes aterosklerose – en gradvis forfettning og forkalkning av blodårene. Prosessen starter allerede i ung alder og forverres over tid. Innsiden av blodåreveggen (endotelet) skades av ulike faktorer som høyt blodtrykk, røyk og høyt kolesterol. Når endotelet er skadet, begynner LDL-kolesterol å trenge inn i veggen og avleires der.

Kroppen reagerer med en betennelsesrespons: hvite blodceller (makrofager) forsøker å rydde opp, men ender med å bli fylt med kolesterol og danne såkalte skumceller. Over tid bygger dette opp et aterosklerotisk plakk – en avleiring av fett, kolesterol, kalk og cellerester inne i åreveggen. Plakket innsnevrer blodåren og gjør den stivere.

Krisen oppstår når et sårbart plakk plutselig sprekker. Blodets koagulasjonsmekanismer aktiveres og danner en blodpropp (trombe) som kan tette blodåren helt. Dette er det utløsende øyeblikket for et hjerteinfarkt. Les mer om selve forløpet i vår artikkel om hva er et hjerteinfarkt.

Modifiserbare risikofaktorer

Disse risikofaktorene kan du påvirke gjennom livsstil eller medisinsk behandling:

Røyking

Røyking er ifølge Helsedirektoratet en av de sterkeste risikofaktorene for hjerteinfarkt. Nikotin og andre kjemikalier i sigarettrøyk skader blodåreveggen, øker blodtrykket, fremmer aterosklerose og øker blodets tendens til å koagulere. Røykere har to til fire ganger høyere risiko for hjerteinfarkt enn ikke-røykere. Risikoen faller dramatisk etter røykeslutt – allerede etter ett år er risikoen halvert.

Høyt blodtrykk (hypertensjon)

Forhøyet blodtrykk utsetter blodårene for konstant overbelastning og fremskynder ateroskleroseutviklingen. Ifølge Folkehelseinstituttet er hypertensjon en av de viktigste enkeltfaktorene bak hjerte- og karsykdom i Norge. Blodtrykk over 140/90 mmHg regnes som forhøyet, men selv verdier i øvre del av normalområdet øker risikoen. Les mer om blodtrykk og hjertehelse.

Høyt kolesterol

Høyt LDL-kolesterol ("dårlig kolesterol") er en sentral driver av plakkdannelse i blodårene. Lavt HDL-kolesterol ("godt kolesterol") og høye triglyserider øker også risikoen. Kosthold, vekt og arvelighet påvirker kolesterolnivåene, og medisiner (statiner) kan senke LDL effektivt. Les mer om kolesterol og hjertehelse.

Diabetes og høyt blodsukker

Diabetes type 2 er en sterk risikofaktor for hjerteinfarkt. Høyt blodsukker over tid skader blodårene og fremmer aterosklerose. Mennesker med diabetes har to til fire ganger høyere risiko for hjerteinfarkt enn befolkningen for øvrig. God blodsukkerkontroll reduserer, men fjerner ikke, denne økte risikoen.

Overvekt og fedme

Overvekt – særlig bukfedme – er knyttet til høyt blodtrykk, ugunstig kolesterolprofil, insulinresistens og lavgradig betennelse, som alle bidrar til aterosklerose. En midjemåling over 94 cm for menn og 80 cm for kvinner regnes som risikoøkende ifølge europeiske retningslinjer.

Fysisk inaktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet beskytter hjertet på mange måter: det senker blodtrykket, bedrer kolesterolprofilen, hjelper mot vektøkning og reduserer betennelse. Inaktive personer har betydelig høyere risiko for hjertesykdom. Les mer om trening og hjertehelse.

Usunt kosthold

Et kosthold rikt på mettet fett, transfett, salt og bearbeidede matvarer bidrar til høyt kolesterol, høyt blodtrykk og overvekt. Et hjertevennlig kosthold med mye grønnsaker, frukt, fisk, fullkorn og sunt fett reduserer risikoen. Les mer om hjertevennlig kosthold.

Stress og psykisk helse

Kronisk stress aktiverer stresshormonene kortisol og adrenalin, som øker blodtrykk og hjerterytme og fremmer betennelse. Forskning viser at psykiske lidelser som depresjon og angst er assosiert med økt risiko for hjerteinfarkt. Søvnmangel og langvarig jobbstress er også uavhengige risikofaktorer.

Overdreven alkoholbruk

Høyt alkoholforbruk øker blodtrykket og kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og hjertemuskelskade. Selv om moderate mengder alkohol i noen studier har vært assosiert med lett redusert risiko, anbefaler norske helsemyndigheter ikke alkohol som forebyggende middel.

Ikke-modifiserbare risikofaktorer

Disse faktorene kan du ikke endre, men kunnskap om dem er viktig for å vurdere din totale risiko:

• Alder: Risikoen for hjerteinfarkt øker med alderen. For menn stiger risikoen markant etter 45 år, for kvinner etter overgangsalderen (rundt 55 år).
• Kjønn: Menn har gjennomgående høyere risiko enn kvinner i yngre og midtre alder, men etter menopausen nærmer kvinners risiko seg mennenes. Les mer om hjerteinfarkt hos kvinner.
• Arvelighet: Har nære slektninger (foreldre, søsken) hatt hjerteinfarkt før 55 år (menn) eller 65 år (kvinner), er din risiko forhøyet. Genetiske faktorer påvirker blant annet kolesterolnivå, blodtrykk og betennelsesrespons.
• Etnisitet: Visse etniske grupper, blant annet personer med sørøst-asiatisk bakgrunn, har statistisk sett høyere risiko for koronar hjertesykdom.
• Tidligere hjertesykdom: Den sterkeste prediktoren for nytt hjerteinfarkt er å ha hatt ett tidligere. Risikoen for tilbakefall er betydelig forhøyet de første månedene og årene.

Samlet risikovurdering – Framingham og SCORE

Leger bruker risikokalkulatorer for å vurdere den totale hjertekarsykdomsrisikoen. I Europa brukes ofte SCORE2-modellen (Systematic COronary Risk Evaluation), utviklet av European Society of Cardiology. I Norge brukes også Framingham-risikomodellen. Disse verktøyene tar hensyn til alder, kjønn, blodtrykk, kolesterol og røykestatus og beregner risikoen for alvorlig hjertehendelse de neste 10 årene.

Din fastlege kan hjelpe deg med å beregne din risiko og sette i gang målrettede tiltak. Jo flere risikofaktorer som opptrer sammen, desto høyere er den samlede risikoen – effekten er ikke bare additiv, men kan være multiplikativ.

Hva kan du gjøre?

Selv om du ikke kan endre arv og alder, er det mye du kan gjøre for å redusere din risiko. Ifølge Verdens helseorganisasjon kan opptil 80 % av alle hjerteinfarkt forebygges gjennom livsstilsendringer. Start med de modifiserbare risikofaktorene: slutt å røyke, vær fysisk aktiv, spis sunt, hold vekten og ta blodtrykks- og kolesterolmålinger jevnlig. Snakk med fastlegen din om din individuelle risikoprofil og hva som er riktig for deg.

Har du høy risiko – hva nå?

Dersom du eller legen din finner at du har høy risiko for hjerteinfarkt, er det god nyhet: risikoen kan reduseres betydelig. Legen vil vurdere om du bør starte medisiner mot høyt blodtrykk, høyt kolesterol (statiner) eller diabetes i tillegg til livsstilsendringer. Disse medisinene er godt dokumentert og har reddet utallige liv. Det er viktig å ta medisinene regelmessig og ikke slutte uten å avtale med legen. Les mer om hva et hjerteinfarkt er og symptomer du bør kjenne igjen.