Angina pectoris – brystsmerter ved hjertesykdom

Angina pectoris er en tilstand karakterisert av brystsmerter eller trykk i brystet som oppstår når hjertemuskelen ikke får nok oksygenrikt blod. Tilstanden er svært vanlig i Norge og rammer hundretusener av nordmenn. Angina er et viktig varselsignal om underliggende hjertesykdom og krever medisinsk utredning og behandling.

Hva er angina pectoris?

Angina pectoris oppstår når det er ubalanse mellom hjertets behov for oksygen og den faktiske blodtilførselen via kranspulsårene. Den vanligste årsaken er aterosklerose – avleiring av fett, kalk og betennelsesceller i åreveggen som innsnevrer arteriene og reduserer blodstrømmen. Når hjertet anstrenger seg mer – ved fysisk aktivitet, stress eller kulde – øker oksygenbehovet, men de innsnevrede karene klarer ikke å levere nok blod. Resultatet er smerte eller ubehag i brystet.

Angina er altså ikke det samme som hjerteinfarkt. Ved angina er blodstrømmen redusert, men ikke fullstendig stoppet. Hjertemuskelen tar ikke varig skade så lenge episoden er kortvarig og blodstrømmen gjenopprettes. Ved hjerteinfarkt er en kransarterie fullstendig blokkert og hjertemuskelen begynner å dø.

Tre typer angina

Stabil angina er den vanligste formen og har et forutsigbart mønster. Smertene utløses av kjente faktorer som fysisk anstrengelse, kulde, stress eller et tungt måltid, og forsvinner etter noen minutter i hvile eller etter bruk av nitroglyserin. Stabil angina er et kronisk tegn på at kranspulsårene er innsnevret, men er ikke en akutt nødsituasjon i seg selv.

Ustabil angina er en alvorlig tilstand der brystsmertene oppstår uforutsigbart, også i hvile, varer lenger enn vanlig, eller blir stadig mer intense og hyppige. Ustabil angina skyldes ofte at et aterosklerotisk plakk har sprukket og at det er i ferd med å dannes en blodpropp i kransarterien. Tilstanden kan raskt utvikle seg til hjerteinfarkt.

Prinzmetal angina (vasospastisk angina) er en sjeldnere form der krampe (spasme) i en kransarterie midlertidig stopper blodstrømmen, selv uten aterosklerose. Smertene oppstår typisk om natten eller tidlig om morgenen og kan være svært intense. EKG under anfall viser karakteristiske forandringer. Tilstanden behandles med kalsiumantagonister og nitrater, og røyking er en viktig utløsende faktor.

Symptomer på angina pectoris

Klassisk angina beskrives som et trykk, klem eller ubehag midt i brystet. Mange beskriver det som om noen sitter på brystet, eller som om brystet er i et skrustikke. Smertene kan stråle ut til venstre arm, skulder, nakke, kjeve eller rygg. Kortpustethet, svetting og kvalme kan ledsage smertene.

Kvinner, eldre og personer med diabetes kan ha atypiske symptomer – mer diffuse brystsmerter, mageubehag, tretthet eller kortpustethet uten tydelig brystsmerte. Dette gjør diagnosen vanskeligere. Les mer om symptomer på hjertesykdom.

Diagnostikk

Legen vil ta opp sykehistorie og gjennomføre klinisk undersøkelse med EKG og blodprøver. Et nøkkelfunn er at troponin er normalt ved stabil angina – dette skiller det fra hjerteinfarkt, der troponin stiger fordi hjertemuskelen tar skade. Arbeids-EKG (stresstest) kan avsløre iskemi under belastning. Koronar CT-angiografi eller invasiv koronar angiografi (koronarogram) viser om og hvor kranspulsårene er innsnevret.

Behandling av angina pectoris

Behandlingen har to mål: lindre symptomene og redusere risikoen for hjerteinfarkt og død.

Nitroglyserin (spray eller tablett under tungen) utvider blodkarene raskt og lindrer angina-smerte i løpet av minutter. Alle med angina bør ha nitroglyserin tilgjengelig. Betablokkere senker pulsen og blodtrykket og reduserer hjertets oksygenbehov, slik at det tåler mer belastning uten å få smerte. Kalsiumantagonister og langvirkende nitrater brukes også for å forebygge anfall.

Ved alvorlig eller ukontrollert angina vurderes PCI (ballongutvidelse) eller bypass-kirurgi for å gjenopprette blodstrømmen til hjertemuskelen. Les mer om PCI-behandling. Livsstilsendringer som røykeslutt, vektreduksjon, hjertevennlig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for langsiktig prognose.

Hva er forskjellen mellom angina og hjerteinfarkt?

Dette er et av de vanligste spørsmålene legen får fra pasienter med brystsmerter.

Ved stabil angina er blodstrømmen redusert, men ikke avskåret. Smertene er forbigående og reversible – hjertemuskelen er i iskemi, men dør ikke. Troponin er normalt i blodprøver. Ved hjerteinfarkt er en kransarterie fullstendig blokkert av en blodpropp. Hjertemuskelceller begynner å dø, og troponin stiger i blodet. Det er en irreversibel skade. Ustabil angina ligger midt imellom – den er farlig fordi den lett kan gå over til hjerteinfarkt. Se også typer hjerteinfarkt.

Prognose og oppfølging

Med riktig behandling kan de fleste med stabil angina leve et godt og aktivt liv. Regelmessig oppfølging hos fastlege eller kardiolog er viktig for å justere medisiner og vurdere om invasiv behandling er nødvendig. Risikofaktorer som høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol og diabetes må behandles aktivt. Se mer om kolesterol og hjertehelse og diabetes og hjerte.