Hurtigfakta

  • Arytmi betyr unormal hjerterytme – for sakte (brady-), for rask (tachy-), eller uregelmessig
  • Ventrikkelflimmer er den viktigste årsaken til plutselig hjertedød – krever umiddelbar hjertestarter
  • Mange arytmier er godartede og krever ingen behandling
  • Pacemaker brukes ved for langsom puls; ICD ved risiko for ventrikkelflimmer
  • Arvelige arytmisyndrom (LQTS, Brugada, WPW) kan gi plutselig hjertedød hos unge
  • Normal hvilepuls er 60–100 slag per minutt

Hjertet slår normalt 60–100 ganger per minutt i hvile, styrt av et presist elektrisk ledningssystem. Sinusknuten i høyre forkammer fungerer som hjertets naturlige «pacemaker» og sender elektriske impulser som koordinerer hjertemuskelens sammentrekninger. En arytmi oppstår når dette elektriske systemet er forstyrret – enten i impulsgenereringen, ledningssystemet eller begge deler. Spekteret strekker seg fra helt ufarlige ekstraslag til livstruende tilstander som ventrikkelflimmer.

Bradyarytmier – for langsom puls

Ved bradyarytmi er pulsen under 60 slag per minutt og hjertet pumper ikke nok blod til kroppen. Lett bradykardi er normalt hos godt trente idrettsutøvere og gir ingen problemer. Patologisk bradykardi gir symptomer som svimmelhet, tretthet, kortpustethet og besvimelse (synkope).

Syk sinusknute-syndrom er den vanligste årsaken og skyldes svikt i sinusknutens impulsgenerering – vanlig hos eldre. AV-blokk innebærer svikt i ledningen mellom forkamre og hjertekamre. Grad III (totalt AV-blokk) er alvorlig og krever pacemaker. Sinusbradykardi kan også skyldes betablokkere og andre legemidler.

Behandlingen er pacemaker – et lite apparat som implanteres under huden under kragebeinet og sender elektriske impulser til hjertemuskelen ved behov. Moderne pacemakere er svært pålitelige og varer 10–15 år.

Takyarytmier – for rask puls

Takyarytmier er hjerterytmeforstyrrelser der pulsen er over 100 slag per minutt. Disse deles i supraventrikulære (oppstår over hjertekamrene) og ventrikulære (oppstår i hjertekamrene).

Supraventrikulær takykardi (SVT) er vanlig og oftest godartet. Episodene starter og stopper plutselig, gir hjertebank og svimmelhet, men er sjelden livstruende. Behandles med vagale manøvrer (f.eks. Valsalva), adenosin intravenøst akutt, og ablasjon for permanent kur.

Ventrikkeltakykardi (VT) starter i hjertekamrene og er en mer alvorlig arytmi. Ved hemodynamisk stabil VT kan antiarytmika brukes; ved ustabil VT med bevissthetstap er umiddelbar elektrisk kardioversjon nødvendig.

Ventrikkelflimmer (VF) er den mest alvorlige arytmien og innebærer kaotisk, ukoordinert elektrisk aktivitet i hjertekamrene. Hjertets pumpeevne opphører fullstendig. Uten behandling er VF alltid dødelig innen minutter. VF er den viktigste årsaken til plutselig hjertedød og er vanligste mekanisme ved hjerteinfarkt-relatert hjertestans.

Ring 113 umiddelbart ved plutselig bevisstløshet, fravær av pust og puls. Start hjerte-lunge-redning (HLR) og bruk hjertestarter (AED) hvis tilgjengelig. Hvert minutt uten defibrillering reduserer overlevelsessjansen med 7–10 %. Se ring 113.

ICD – implanterbar hjertestarter

Implanterbar cardioverter-defibrillator (ICD) er et apparat som kontinuerlig overvåker hjerterytmen. Når den oppdager ventrikkelflimmer eller farlig ventrikkeltakykardi, leverer den automatisk et elektrisk støt som gjenoppretter normal rytme. ICD anbefales til pasienter med dokumentert VT/VF, eller til pasienter med høy risiko for VF – f.eks. ved sterkt nedsatt hjertefunksjon etter hjerteinfarkt (EF under 35 %), alvorlig kardiomyopati, eller arvelige arytmisyndrom.

Arvelige arytmisyndrom

Langt QT-syndrom (LQTS) skyldes mutasjoner i ionekanalproteiner og gir forlenget repolarisasjon av hjertemuskelen. Dette predisponerer for en farlig arytmitype kalt torsades de pointes, som kan degenerere til ventrikkelflimmer. LQTS kan utløses av visse legemidler, og pasienter med LQTS skal unngå QT-forlengende medisiner. Betablokkere og ICD brukes i behandlingen.

Brugada-syndrom er en arvegang arytmisykdom (SCN5A-mutasjon) som gir karakteristiske EKG-forandringer og risiko for VF, særlig om natten og ved feber. Behandling er ICD. Wolff-Parkinson-White-syndrom (WPW) er en medfødt ekstra ledningsbane mellom forkamre og hjertekamre som kan gi raske, potensielt farlige takyarytmier. Ablasjon er kurerende behandling.

Atrieflimmer – den vanligste vedvarende arytmien

Atrieflimmer er den vanligste vedvarende arytmien og behandles separat. Les vår utfyllende artikkel om atrieflimmer.

Ekstraslag – godartede, men plagsomme

De aller fleste opplever ekstraslag – supraventrikulære ekstrasystoler (SVES) eller ventrikulære ekstrasystoler (VES) – i løpet av livet. Disse er oftest godartede og krever ingen behandling. De kan kjennes som en «hopp» eller «hardt slag» i brystet. Utredning anbefales likevel for å utelukke underliggende hjertesykdom, særlig ved hyppige ekstraslag under anstrengelse. Se også slik fungerer hjertet og risikofaktorer for hjertesykdom.

Unngå QT-forlengende legemidler hvis du har fått påvist LQTS eller Brugada-syndrom. Sjekk alltid med din kardiolog eller fastlege før du starter nye legemidler, inkludert reseptfrie midler.
Atrieflimmer Kardiomyopati Ring 113 Slik handler du ved hjertestans Hjertesvikt