Hurtigfakta

  • PCSK9-hemmere reduserer LDL-kolesterol med 50–60 % og hjerteinfarktrisiko med 15–25 %
  • Inklisin (siRNA) er ny RNA-basert terapi for livslang LDL-senking med én injeksjon hvert halvår
  • COLCOT-studien viste at kolkisin etter hjerteinfarkt reduserer nye hjertehendelser
  • SGLT2-hemmere ble opprinnelig utviklet for diabetes, men viser sterk hjerteprotektiv effekt
  • Bioresorberbare stenter er fremdeles under utvikling og ikke etablert standardbehandling
  • Fremtidig hjertebehandling vil kombinere presisjonsmedisin, genetikk og ny farmakologi

Hjertemedisinen er i rask utvikling. De siste tiårene har vi sett dramatisk forbedret overlevelse etter hjerteinfarkt, og nye behandlinger lover ytterligere fremskritt. Fra RNA-basert terapi til antiinflammatoriske midler – forskningsmiljøer verden over arbeider for å finne bedre måter å forebygge og behandle hjertesykdom på. Her gir vi en oversikt over de viktigste nyvinningene.

PCSK9-hemmere – kraftig LDL-senking

Proprotein konvertase subtilisin/keksin type 9 (PCSK9) er et enzym som bryter ned LDL-reseptorer i leveren. Når PCSK9 hemmes, overlever flere LDL-reseptorer, og mer LDL-kolesterol ryddes fra blodet. PCSK9-hemmerne evolokumab (Repatha) og alirokumab (Praluent) er monoklonale antistoffer som gis som injeksjon annenhver uke eller månedlig.

Studiene FOURIER og ODYSSEY Outcomes viste at PCSK9-hemmere reduserer LDL med 50–60 % på toppen av statinbehandling, og reduserer risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og kardiovaskulær død med 15–25 %. Midlene er godkjent i Norge for pasienter med familær hyperkolesterolemi eller kardiovaskulær sykdom som ikke når LDL-mål på statiner. Kostnadene er fremdeles høye, noe som begrenser bruken. Les mer om kolesterol og hjertehelse.

Inklisin og RNA-terapi – fremtidens lipidsenkere

RNA-interferens (RNAi) er en revolusjonerende teknologi der man bruker syntetiske RNA-molekyler (siRNA) til å slå av et spesifikt gen i levercellene. Inklisin (Leqvio) er det første godkjente siRNA-preparatet for LDL-senking i Europa og er godkjent av EMA. Det gis som injeksjon under huden – kun to ganger i året – og reduserer PCSK9-produksjonen i leveren, noe som senker LDL med opp mot 50 % vedvarende.

Fordelen med RNA-terapi er den langvarige effekten: i stedet for å ta daglige tabletter eller injeksjoner annenhver uke, kan pasienten behandles to ganger i året. Dette kan bedre etterlevelsen betydelig. Andre RNA-baserte preparater er under klinisk utprøving for ytterligere lipidsenkende behandling.

Kolkisin – betennelsesdempning etter hjerteinfarkt

Betennelse (inflammasjon) i åreveggen spiller en sentral rolle i aterosklerose og hjerteinfarkt. Kolkisin er et gammelt, rimelig antiinflammatorisk middel primært brukt mot gikt. Nye kliniske studier viste overraskende gunstige effekter på hjertesykdom.

COLCOT-studien (New England Journal of Medicine, 2019) randomiserte 4745 pasienter til kolkisin eller placebo kort etter gjennomgått hjerteinfarkt. Kolkisingruppen hadde 23 % relativ risikoreduksjon for ny hjertehendelse (hjerteinfarkt, slag, kardiovaskulær død). LoDoCo2-studien bekreftet at kolkisin også reduserer hendelser hos pasienter med stabil koronarsykdom. Kolkisin er nå inkludert i ESC-retningslinjene som valgfri behandling etter hjerteinfarkt. Se medisiner etter hjerteinfarkt.

SGLT2-hemmere – fra diabetesmedisin til hjertebeskyttelse

Natriumglukose-kotransporter 2 (SGLT2)-hemmere ble opprinnelig godkjent for type 2-diabetes. Store kardiovaskulære utfallsstudier (EMPA-REG OUTCOME, DAPA-HF, EMPEROR-Reduced) viste at disse legemidlene kraftig reduserer hospitalisering for hjertesvikt og kardiovaskulær død – uavhengig av om pasienten har diabetes. Empagliflozin og dapagliflozin er nå godkjent spesifikt for hjertesvikt med og uten diabetes, og er blitt en hjørnestein i moderne hjertesviktbehandling.

Bioresorberbare stenter

Vanlige metallstenter (DES) sitter permanent i åren etter PCI. Ideen bak bioresorberbare stenter (BRS) er at de løser seg opp i kroppen etter noen år og etterlater en åren uten fremmedlegeme. Tidlige studier viste imidlertid høyere frekvens av stenttrombose enn ved metallstenter. Forskningen pågår fortsatt, og neste generasjons BRS er under utprøving med bedre materialer og tynnere vegger. Per 2025 er dette fremdeles ikke etablert standardbehandling.

Fjernkondisjonering (remote ischemic preconditioning)

Korte episoder med forbigående blodmangel til en arm (ved å blåse opp et blodtrykksmansjett) før planlagt hjertekirurgi ser ut til å aktivere hjertets egne beskyttelsesmekanismer mot iskemisk skade. Denne strategien – kalt remote ischemic preconditioning – har vist lovende resultater i noen studier, men større randomiserte studier har gitt blandede resultater og tilnærmingen er ennå ikke standard praksis.

Merk: Ikke alle behandlinger omtalt her er tilgjengelige som standardbehandling i Norge. Spør din kardiolog om hvilke behandlingsalternativer som er aktuelle for deg. Ny forskning endrer retningslinjer kontinuerlig.

Hva kan du forvente fremover?

Hjertemedisinen beveger seg mot stadig mer presisjon. Gentesting vil identifisere hvem som har størst risiko for hjertesykdom og hvem som responderer best på ulike medisiner. RNA-terapi vil gi behandlingsalternativer med svært lav doseringsfrekvens. Kunstig intelligens vil hjelpe klinikere med å tolke data fra tusenvis av pasienter for å ta bedre individuelle beslutninger. Les mer om KI og hjertehelse, norsk hjerteforskning og forebyggende forskning.

Kolesterol og hjertehelse Medisiner etter hjerteinfarkt PCI – ballongutvidelse Norsk hjerteforskning KI og hjertehelse