Hurtigfakta

  • 113 er nødnummeret for akutt medisinsk hjelp – tilgjengelig hele døgnet
  • AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) besvarer alle 113-oppringninger
  • Du sendes ikke i kø – samtalen besvares umiddelbart
  • AMK-operatøren veileder deg mens du venter på ambulansen
  • Legevakt (116 117) er for ikke-akutte henvendelser
  • Ring 113 selv om du er usikker – det er bedre å ringe én gang for mye
Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerteinfarkt. Ikke vent for å se om symptomene går over. AMK-operatøren hjelper deg steg for steg.

Hvem svarer når du ringer 113?

113 er Norges nødnummer for akutt medisinsk hjelp. Nummeret bemannes av AMK-sentraler (Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler) som er knyttet til de regionale sykehusene. Norge har til enhver tid AMK-sentraler i beredskap over hele landet, og de fleste regioner har egne sentraler som koordinerer ambulansetjenesten lokalt.

AMK-operatørene er spesialutdannede innen akuttmedisin og kan gi deg livreddende veiledning mens hjelpen er på vei. De avgjør hvilken type hjelp som sendes – ambulanse, luftambulanse, lege – og prioriterer oppdraget basert på alvorlighetsgrad.

Hva skjer når du ringer 113?

Samtalen besvares direkte – du kommer ikke i kø. Slik foregår en typisk 113-samtale ved hjerteinfarkt:

  1. Operatøren svarer og identifiserer seg som AMK.
  2. Du oppgir adresse – dette er det viktigste. Oppgi gate, husnummer og poststed tydelig. Mange AMK-sentraler kan se posisjonen din via GPS dersom du ringer fra mobil, men si adressen uansett.
  3. Du beskriver situasjonen: «Jeg tror [navn] har hjerteinfarkt. Han/hun har brystsmerter som stråler ut i armen og er blek og klamsvet.»
  4. Operatøren stiller spørsmål for å vurdere alvorlighetsgraden og gi riktig ressurs: Er personen bevisst? Puster personen normalt? Hva slags smerter er det? Siden når begynte det?
  5. Ambulansen sendes mens samtalen pågår. Du trenger ikke vente på at operatøren er ferdig med å spørre.
  6. Operatøren gir instruksjoner om hva du skal gjøre mens du venter: Half-sitting stilling, HLR hvis nødvendig, eventuelt aspirin.

Hva skal du si til operatøren?

Hold hodet kaldt og si dette:

  • Adressen din (gatenavn, husnummer, ev. etasje og leilighetsnummer)
  • Hva som har skjedd: «Personen har sterke brystsmerter og jeg mistenker hjerteinfarkt»
  • Personens tilstand: Er vedkommende bevisst? Puster normalt? Hva slags symptomer?
  • Ditt eget navn og telefonnummer slik at AMK kan ringe tilbake ved avbrutt forbindelse

Du behøver ikke vite sikkert om det er hjerteinfarkt. Det holder at du mistenker det. AMK-operatøren gjør den medisinske vurderingen.

Symptomer som alltid utløser 113-oppringning

Ifølge Helsenorge.no og Helsedirektoratet skal du ringe 113 ved:

  • Brystsmerter eller trykk som varer mer enn noen minutter
  • Smerter som stråler til arm, skulder, nakke, kjeve eller rygg
  • Kortpustethet kombinert med brystsymptomer
  • Bevisstløshet eller plutselig kollaps
  • Kraftig kaldsvetting kombinert med smerter
  • Mistanke om hjertestans (personen puster ikke normalt)

Kjenner du igjen noen av disse symptomene? Les mer i vår oversikt over symptomer på hjerteinfarkt.

Hva er forskjellen på 113 og 116 117?

Det er viktig å bruke riktig nødnummer:

  • 113 – akutt medisinsk nødsituasjon. Brukes ved hjerteinfarkt, hjerneslag, alvorlige skader, hjertestans og andre livstruende tilstander.
  • 116 117 – legevakt. For ikke-akutte medisinske problemer som trenger hjelp, men ikke er livstruende. Eksempel: feber, sårinfeksjon, smerter som ikke er akutte.
  • 112 – politiets nødnummer.
  • 110 – brannvesen.

Ved hjerteinfarkt er det alltid 113 som gjelder. Bruk aldri 116 117 ved mistanke om hjerteinfarkt.

Hva gjør AMK mens du venter?

AMK-operatøren sender ambulansen umiddelbart og koordinerer videre ressurser. Dersom det vurderes som alvorlig, kan luftambulanse sendes i tillegg. AMK varsler også sykehuset slik at kateterlab (PCI-laboratorium) kan stå klar til pasienten ankommer – dette er avgjørende for å holde «door-to-balloon time» under 90 minutter, som er det norske målet for STEMI-behandling.

Les mer om hva som skjer videre i artikkelen om de første timene på sykehus.

Hva hvis personen er bevisstløs?

Hvis personen mister bevisstheten og ikke puster normalt, skal du starte HLR umiddelbart. AMK-operatøren kan guide deg gjennom prosedyren steg for steg. Legg telefonen på høyttaler og følg instruksjonene. Ikke avbryt HLR for å snakke i telefonen. Les mer om HLR og hjertestarter.

Er det flaut å ringe 113 unødvendig?

Nei. AMK-operatørene understreker at det er langt bedre å ringe én gang for mye enn én gang for lite. Mange hjerteinfarkt-pasienter dør fordi de ventet for lenge med å ringe. Operatørene er trent til å håndtere alle typer henvendelser og vil aldri kritisere deg for å ringe.

Husk: den raskeste handlingen er alltid å ringe 113 først.

Hva med hjertestarteren?

Hvis personen er i hjertestans, er en hjertestarter (AED) svært verdifull. Finn nærmeste hjertestarter via Hjertestarterregisteret mens du venter på ambulansen. Les mer om hjertestarter og HLR.