Hva er et hjerteinfarkt?

Definisjon: hva skjer i hjertet?

Et hjerteinfarkt – medisinsk kalt myokardinfarkt (fra latin: myo = muskel, kardia = hjerte, infarkt = vevsdød) – er en tilstand der deler av hjertemuskelen dør fordi blodtilførselen er brutt. Hjertemuskelen (myokard) trenger kontinuerlig tilgang på oksygen og næring for å holde hjertet i gang. Denne forsyningen kommer via koronararteriene, de blodårene som løper på utsiden av hjertet og forgrener seg inn i muskelen.

Når en koronararterie plutselig tettes igjen – som regel av en blodpropp – stopper blodstrømmen. Uten oksygen begynner hjertemuskelcellene å dø i løpet av minutter. Legevitenskap betegner dette som iskemi (utilstrekkelig blodtilførsel). Jo lenger blodproppen sitter, desto større blir skaden på hjertemuskelen. Ifølge Helsedirektoratet er rask behandling det viktigste enkeltfaktoren for et godt utfall.

Mekanismen bak et hjerteinfarkt

De fleste hjerteinfarkt utvikler seg over mange år gjennom en prosess kalt aterosklerose. Slik foregår det:

1. Plakkdannelse: Fettavleiringer, kolesterol og andre stoffer bygger seg opp inne i veggen på koronararteriene og danner avleiringer kalt aterosklerotiske plakk. Dette skjer gradvis over tiår og innsnevrer blodårene.
2. Plakkruptur: Et plakk kan plutselig sprekke eller rive seg løs. Kroppens immunforsvar reagerer på dette som en skade og starter en reparasjonsprosess.
3. Blodpropp: Blodplater og koagulasjonsfaktorer samler seg rundt den skadede plakken og danner raskt en blodpropp (trombe). Denne proppen kan tette blodåren helt eller delvis.
4. Oksygenmangel og celledød: Når blodstrømmen stopper, mangler hjertemuskelcellene oksygen. Etter 20–40 minutter begynner irreversibel celledød. Jo lenger tilstanden varer, desto større del av hjertemuskelen går tapt.

Det er viktig å forstå at aterosklerose ikke alltid gir symptomer. Mange lever med trange blodårer uten å vite om det, helt til et plakk brister og et hjerteinfarkt inntreffer. Les mer om årsaker og risikofaktorer for hjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt versus hjertestans – hva er forskjellen?

Begrepene hjerteinfarkt og hjertestans brukes av og til om hverandre, men de beskriver to ulike tilstander:

• Hjerteinfarkt er et rørleggerproblem: en blodåre blokkeres. Hjertet slår fortsatt, men deler av muskelen mangler blodtilførsel. Personen er vanligvis bevisst og kan beskrive symptomer.
• Hjertestans er et elektrisk problem: hjertets elektriske system svikter og hjertet slutter å pumpe effektivt. Personen mister bevisstheten umiddelbart og har ingen puls. Dette er en livstruende nødsituasjon som krever HLR og hjertestarter.

Hjerteinfarkt kan imidlertid utløse hjertestans dersom de elektriske forstyrrelsene fra det skadede muskelvevet fører til livstruende hjerterytmeforstyrrelser (ventrikkelfibrilasjon). Av den grunn haster behandling av hjerteinfarkt – ikke bare for å redde muskelvev, men også for å forebygge hjertestans. Les mer om HLR og hjertestarter.

Hvor vanlig er hjerteinfarkt i Norge?

Ifølge Folkehelseinstituttet rammes rundt 12 000 nordmenn av hjerteinfarkt hvert år. Til tross for dette høye tallet har overlevelsen bedret seg dramatisk de siste tiårene. Bedre behandlingsmetoder, raskere responstid og mer utbredt kunnskap om symptomer har bidratt til at langt færre dør av hjerteinfarkt enn tidligere. Menn rammes hyppigere enn kvinner, men hjerteinfarkt er den vanligste enkeltårsaken til for tidlig død også blant kvinner.

Norsk Hjerteinfarktregister rapporterer at 30-dagers overlevelse etter STEMI (den alvorligste typen hjerteinfarkt) nå er på over 90 % ved norske sykehus, noe som plasserer Norge blant de ledende landene i Europa. Les mer om statistikk og forekomst i Norge.

Hva skjer etter et hjerteinfarkt?

Skaden på hjertemuskelen etter et hjerteinfarkt er permanent – døde muskelceller erstattes av arrvev, som ikke pumper like effektivt som frisk muskel. Størrelsen på infarktet avgjør i stor grad konsekvensene. Et lite infarkt kan gi få varige plager, mens et stort infarkt kan føre til hjertesvikt.

God rehabilitering, riktige medisiner og livsstilsendringer kan likevel hjelpe hjertet til å kompensere og redusere risikoen for nye infarkter. Les mer om rehabilitering etter hjerteinfarkt.

Kan hjerteinfarkt forebygges?

Ja – en stor andel av alle hjerteinfarkt kan forebygges. De viktigste tiltakene er å slutte å røyke, holde blodtrykk og kolesterol under kontroll, være fysisk aktiv, spise hjertevennlig og behandle diabetes. Fastlegen din kan hjelpe deg med å vurdere din personlige risiko og sette i gang tiltak. Se våre sider om forebygging av hjertesykdom.

Hvilke symptomer skal man se etter?

Det klassiske symptombildet inkluderer sterke brystsmerter som stråler ut i venstre arm, kjeve eller rygg, kombinert med kortpustethet, kaldsvette og kvalme. Men symptomene kan variere mye – særlig hos kvinner og eldre. Noen opplever bare svak ubehag eller tretthet. For en fullstendig gjennomgang, se vår artikkel om symptomer på hjerteinfarkt.

Hva gjør du ved mistanke om hjerteinfarkt?

Hvis du eller noen i nærheten har symptomer som kan tyde på hjerteinfarkt, er handlingsregelen klar:

1. Ring 113 umiddelbart
2. Hold personen i ro i en stilling som er komfortabel (ofte halvt sittende)
3. Løsne stramt tøy
4. Gi acetylsalisylsyre (Albyl-E) 300–500 mg dersom personen ikke er allergisk og kan svelge – se råd fra helsepersonell
5. Vær klar til å starte HLR dersom personen mister bevisstheten og slutter å puste normalt

Tid er hjerte. Hvert minutt uten blodtilførsel ødelegger mer muskelvev. Les mer på vår side om slik handler du ved hjerteinfarkt.

Koronararterie – hjertets egne blodårer

Hjertet forsyner hele kroppen med blod, men trenger selv blodtilførsel for å fungere. Denne forsyningen kommer via koronararteriene – to hovedblodårer (venstre og høyre koronararterie) som avgår fra aorta rett over hjerteklaffen og løper langs utsiden av hjertet. De forgrener seg videre inn i hjertemuskelen og forsyner ulike regioner.

Den venstre koronararterien deler seg raskt i to greiner: venstre fremre nedadstigende arterie (LAD) og venstre cirkumfleksarterie. LAD forsyner forsiden av hjertet og store deler av venstre hjertekammer – den viktigste pumpen. Blokkering av LAD gir et særlig stort og farlig infarkt. Høyre koronararterie forsyner bakveggen og høyre hjertekammer.

Lokalisasjonen av blokkeringen avgjør størrelsen og alvorlighetsgraden av infarktet. Legens kartlegging av blokkeringen ved koronarangiografi er avgjørende for behandlingsbeslutningen. Les mer om PCI-behandling.

Er hjerteinfarkt et livstidsstempel?

Mange er redde for at et hjerteinfarkt betyr slutten på et aktivt liv. Det stemmer ikke. Med riktig behandling, rehabilitering og livsstilsendringer lever de fleste gode, aktive liv etter et hjerteinfarkt. Mange gjenopptar arbeid, sport og hverdagsaktiviteter. Nøklene er å følge opp medisinering, gjennomføre hjerterehabilitering og redusere risikofaktorene som utløste infarktet. Regelmessige kontroller hos kardiolog og fastlege er viktig de første årene. Les mer om rehabilitering etter hjerteinfarkt og medisiner etter hjerteinfarkt.