Hurtigfakta

  • Hjertet har fire klaffer: aortaklaffen, mitralklaffen, pulmonalklaffen og trikuspidalklaffene
  • Klaffefeil kan enten være stenose (for trang) eller insuffisiens/regurgitasjon (lekkasje)
  • Aortastenose er den vanligste alvorlige klaffesykdommen i Vest-Europa og Norge
  • TAVI (kateterbasert klaffeinnsetting) revolusjonerte behandlingen av aortastenose
  • Symptomtriaden ved aortastenose: brystsmerter, besvimelse og kortpustethet
  • Mitralinsuffisiens er den vanligste klaffelekkasjen globalt

Hjertets fire klaffer sikrer at blodet strømmer i riktig retning gjennom hjertet. Mitralklaffen og aortaklaffen sitter på venstre side, der blodet pumpes ut i kroppens store blodomløp. Trikuspidalklaffenene og pulmonalklaffen sitter på høyre side. En hjerteklaffefeil oppstår når en eller flere klaffer ikke åpner og lukker seg optimalt, enten fordi de er for trange (stenose) eller fordi de lekker (insuffisiens/regurgitasjon). Mange med klaffefeil lever lenge uten symptomer, mens andre trenger tidlig kirurgisk eller kateterbasert behandling.

Aortastenose – den vanligste alvorlige klaffesykdommen

Aortaklaffen sitter mellom venstre hjertekammer og aorta (hovedpulsåren). Ved aortastenose er klaffen innsnevret, slik at venstre hjertekammer må jobbe hardt for å pumpe blodet gjennom den trange åpningen. Over tid fører dette til fortykkelse av hjertekammerveggen (hypertrofi) og til slutt hjertesvikt.

Degenerativ (kalkifisert) aortastenose – der klaffen gradvis forkalker med alderen – er den vanligste årsaken i Vest-Europa og rammer særlig eldre over 70 år. Bikuspid aortaklaff (medfødt med to i stedet for tre fliker) gir forkalkning tidligere, gjerne i 50–60-årsalderen.

Den klassiske symptomtriaden ved aortastenose er:

  • Angina pectoris – brystsmerter ved anstrengelse
  • Synkope – besvimelse, særlig ved anstrengelse
  • Dyspné – kortpustethet, tegn på begynnende hjertesvikt

Når symptomene oppstår, er prognosen uten behandling dårlig – median overlevelse etter symptomdebut er 2–3 år.

Ring 113 ved besvimelse i forbindelse med fysisk anstrengelse. Dette kan være tegn på alvorlig aortastenose eller annen livstruende hjertetilstand. Se når du skal ringe 113.

TAVI – kateterbasert klaffeinnsetting

Tradisjonelt ble aortastenose behandlet med åpen hjertekirurgi (SAVR – surgical aortic valve replacement). En revolusjon kom med TAVI (Transcatheter Aortic Valve Implantation), der en ny biologisk klaff føres inn via et kateter gjennom lyskeåren og plasseres inne i den gamle klaffen uten åpen kirurgi. TAVI er nå førstevalg for mange pasienter med aortastenose, inkludert pasienter med middels og til og med lav operasjonsrisiko. Inngrep utføres ved universitetssykehusene i Norge. Les mer om kateterbaserte hjerteinngrep.

Mitralinsuffisiens – lekkende mitralklaff

Mitralklaffen sitter mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer. Ved mitralinsuffisiens lukker ikke klaffen seg tett, og blod lekker bakover til forkammeret ved hvert hjerteslag. Hjertet kompenserer ved å utvide seg og pumpe mer blod, men over tid fører dette til dilatert kardiomyopati og hjertesvikt.

Årsaker inkluderer myksomatøs degenerasjon (prolaps – vanligste årsak i Norge), rheumatisk sykdom, infeksiøs endokarditt, eller papillarmuskelruptyr etter hjerteinfarkt. Symptomene er kortpustethet, tretthet og etter hvert hjertesviktsymptomer. Behandling er kirurgisk klaffereparasjon (foretrekkes fremfor skifting) eller klaffeskifte. MitraClip (kateterbasert reparasjon) er tilgjengelig for pasienter med for høy operasjonsrisiko.

Mitralstenose

Mitralstenose – der mitralklaffen er for trang – skyldes nesten alltid rheumatisk hjertesykdom etter streptokokkinfeksjon i barndommen. Dette er sjeldent i Norge i dag, men vanlig globalt. Stagnasjon av blod i venstre forkammer øker risikoen for atrieflimmer og blodpropp. Behandling er ballongdilatasjon av klaffen (mitralklaff-kommissurotomi) eller kirurgisk klaffeskifte.

Aortainsuffisiens og trikuspidalfeil

Aortainsuffisiens (lekkende aortaklaff) gir sakte progresjon der venstre hjertekammer utvides. Akutt aortainsuffisiens – f.eks. ved aortadisseksjon eller endokarditt – er en akutt nødsituasjon. Trikuspidalinsuffisiens er ofte sekundær til høyresidig hjertesvikt og pulmonal hypertensjon, og behandles primært mot underliggende årsak.

Infeksiøs endokarditt

En fryktet komplikasjon ved hjerteklaffefeil er infeksiøs endokarditt – bakteriell infeksjon i klaffene. Risikofaktorer er intravenøst narkotikabruk, dårlig tannhelse og invasive prosedyrer. Symptomene er vedvarende feber, tretthet og ny hjertebilyd. Behandles med langvarig intravenøs antibiotikabehandling og ofte kirurgi.

God tannhelse er hjertehelse. Bakterier fra munnen kan nå hjertet og infisere klaffene. Fortell alltid tannlegen at du har hjerteklaffefeil, og sørg for regelmessige tannlegebesøk.

Oppfølging og livsstil ved hjerteklaffefeil

Mange med moderate klaffefeil trenger ingen umiddelbar behandling, men regelmessig ekkokardiografisk kontroll (hjerteultralyd) hos kardiolog er avgjørende for å fange riktig tidspunkt for intervensjon – ikke for tidlig, men heller ikke for sent. Fysisk aktivitet tilpasses i samråd med kardiolog. Se også trening og hjerte og slik fungerer hjertet.

Hjertesvikt Atrieflimmer PCI – ballongutvidelse Slik fungerer hjertet Ring 113