Hurtigfakta
- Ca. 100 000 nordmenn har atrieflimmer – vanligste vedvarende arytmi
- Øker risikoen for hjerneslag 5 ganger
- Risikoen for hjerneslag beregnes med CHA₂DS₂-VASc-skåren
- Antikoagulasjonsbehandling (blodfortynnende) er hjørnesteinen i behandlingen
- Paroksysmal AF: anfallsvis; Persisterende: varer over 7 dager; Permanent: vedvarer
- Ablasjon kan kurere atrieflimmer hos utvalgte pasienter
Atrieflimmer (AF) er den vanligste vedvarende hjerterytmeforstyrrrelsen og rammer rundt 100 000 nordmenn. Ved atrieflimmer sender hjertets forkamre (atrier) kaotiske elektriske impulser i stedet for å slå koordinert og regelmessig. Resultatet er en uregelmessig og ofte rask hjerterytme. Atrieflimmer er ikke direkte livstruende i seg selv, men er assosiert med betydelig økt risiko for hjerneslag og kan bidra til hjertesvikt.
Hvordan oppstår atrieflimmer?
Normalt starter hvert hjerteslag med et elektrisk signal fra sinusknuten i høyre forkammer, som brer seg kontrollert gjennom hjertet. Ved atrieflimmer er dette koordinerte systemet brutt ned. Utallige kaotiske elektriske impulser – ofte fra muskelfibre ved lungearteriene der de munner ut i venstre forkammer – sørger for at forkamrene skjelver i stedet for å trekke seg samlet sammen. AV-knuten slipper gjennom mange, men ikke alle disse impulsene til hjertekamrene, noe som gir den karakteristiske uregelmessige pulsen.
Fordi forkamrene ikke trekker seg effektivt sammen, kan blod stagnere og danne blodpropper, særlig i det venstre forkammerets øre (aurikkel). Disse proppene kan løsne og sette seg fast i hjernen og gi hjerneslag – dette er den farligste komplikasjonen ved atrieflimmer.
Risikofaktorer og årsaker
Atrieflimmer er vanligere med alderen – under 1 % av 50-åringer, men opptil 10–15 % av 80-åringer. Andre risikofaktorer er høyt blodtrykk (hypertensjon), hjertesvikt, hjerteklaffefeil, koronarsykdom, søvnapné, diabetes, fedme, overdreven alkoholbruk («holiday heart syndrome») og hypertyreose. I noen tilfeller finner man ingen klar årsak (lone AF).
Symptomer på atrieflimmer
Symptomene varierer enormt. Noen opplever hjertebank (følelse av at hjertet flyr, flimrer eller slår uregelmessig), kortpustethet, svimmelhet, tretthet og brystsmerter. Andre har atrieflimmer uten å merke noe som helst – det oppdages tilfeldig ved legeundersøkelse eller EKG. Noen oppdager det via pulsklokke eller apparat for blodtrykkmåling som varsler om uregelmessig puls.
CHA₂DS₂-VASc – slagrisikoscore
Ikke alle med atrieflimmer har like høy risiko for hjerneslag. Den europeiske risikomodellen CHA₂DS₂-VASc gir poeng for følgende faktorer:
- C – Hjertesvikt (1 poeng)
- H – Hypertensjon (1 poeng)
- A₂ – Alder ≥75 år (2 poeng)
- D – Diabetes (1 poeng)
- S₂ – Tidligere slag eller TIA (2 poeng)
- V – Vaskulær sykdom (1 poeng)
- A – Alder 65–74 år (1 poeng)
- Sc – Kjønn: kvinne (1 poeng)
Menn med skår ≥1 og kvinner med skår ≥2 anbefales antikoagulasjonsbehandling. ESC Guidelines anbefaler moderne direktevirkende antikoagulantia (DOAK – apixaban, rivaroksaban, dabigatran, edoksaban) fremfor warfarin for de fleste pasienter.
Behandling: tre søyler
1. Forebygging av hjerneslag med antikoagulasjonsbehandling er den viktigste behandlingen ved atrieflimmer og reduserer slagrisikoen med ca. 65 %. DOAKene er like effektive som warfarin, men enklere å bruke og med noe lavere risiko for hjerneblødning.
2. Frekvenskontroll handler om å bremse den raske hjerterytmen med betablokkere, digitalis eller kalsiumantagonister, slik at hjertet pumper mer effektivt. Frekvenskontroll er ofte tilstrekkelig for eldre pasienter med få symptomer.
3. Rytmekontroll handler om å forsøke å gjenopprette normal sinusrytme, enten med elektrisk kardioversjon (strøm), antiarytmika (f.eks. flekainid, amiodarone) eller kateterablasjon. Ablasjon innebærer at man med katetre via lyskene lager små arrvev rundt lungearterieåpningene for å isolere de kaotiske impulsene. Ablasjon er den mest effektive langsiktige behandlingen for symptomatiske pasienter, særlig ved paroksysmal atrieflimmer og yngre alder.
Typer atrieflimmer
Paroksysmal AF opphører spontant innen 7 dager, vanligvis innen 48 timer. Persisterende AF varer over 7 dager og krever kardioversjon for å stoppe. Langvarig persisterende AF varer over 12 måneder. Permanent AF aksepteres som vedvarende tilstand etter at rytmekontroll er oppgitt.
Er atrieflimmer farlig?
Atrieflimmer er i seg selv sjelden direkte livstruende, men de langsiktige konsekvensene – særlig hjerneslag og hjertesvikt – er alvorlige. Med korrekt behandling kan de fleste pasienter leve et godt liv. Regelmessig oppfølging hos kardiolog er viktig. Se også om hjertearytmier generelt, blodtrykk og diabetes og hjertehelse.