Hurtigfakta
- En stent er et lite, ekspanderbart metallnett som holder kransarterien åpen
- DES (drug-eluting stent) er gullstandarden – frigjør legemiddel som hemmer arrdannelse
- Settes inn under PCI-prosedyren i samme seanse
- DAPT (dobbel blodplatehemmende behandling) i 12 måneder er påkrevd
- Risiko for in-stent trombose: <1% ved korrekt DAPT-bruk
Hva er en stent?
En stent er et lite, rørformet nett av metall – vanligvis rustfritt stål eller kobolt-krom – som settes inn i en kransarterie under PCI for å holde arterien mekanisk åpen etter at ballongen har utvidet den. Stenten er permanent og sitter livet ut.
Uten stent ville kransarterien ha en tendens til å trekke seg sammen (elastisk rekylogg) og plakk og arrvev ville raskt innsnevre den igjen (restenose). Stenten løser dette mekanisk.
Drug-eluting stent (DES) vs. bare-metal stent (BMS)
Det finnes to hovedtyper stenter:
Drug-eluting stent (DES) – medikamentavgivende stent
DES er belagt med et legemiddel (vanligvis everolimus eller zotarolimus) som frigjøres sakte over uker til måneder. Legemidlet hemmer cellevekst i arterieveggen og reduserer risikoen for in-stent restenose (arrdannelse inni stenten) dramatisk. DES er i dag gullstandarden for de aller fleste pasienter ifølge ESC-retningslinjene.
Ulempen er at stenten bruker lengre tid på å dekkes av endotelceller (biologisk «innvekst»), noe som betyr at pasienten er mer avhengig av blodfortynnende behandling i 12 måneder.
Bare-metal stent (BMS) – ren metallstent
BMS er en enkel metallstent uten medikamentbelegg. Den dekkes raskere av endotelceller og krever kortere DAPT (1–3 måneder). BMS brukes i dag sjeldnere, primært til pasienter som ikke kan ta DAPT i 12 måneder (for eksempel pasienter som snart skal opereres for annen tilstand).
Ulempen er høyere risiko for restenose (10–20 % for BMS vs. 5–10 % for DES).
Slik settes stenten inn
Stentimplantasjon skjer som del av PCI-prosedyren:
- Ballongen åpner det tette stedet i kransarterien
- Stenten, montert på en ny ballong, plasseres nøyaktig på riktig sted
- Ballongen blåses opp og ekspanderer stenten mot arterieveggen
- Ballongen defleres og trekkes ut; stenten beholdes på plass
- Kontroll-angiografi bekrefter god posisjon og blodgjennomstrømming
Hele prosedyren inkludert stentimplantasjon tar normalt 30–90 minutter. Les mer om selve PCI-prosedyren.
DAPT – dobbel blodplatehemmende behandling
Etter DES-implantasjon er kombinasjonsbehandling med to blodplatehekkende legemidler obligatorisk:
- Acetylsalisylsyre (Albyl-E 75 mg) – livslangt
- P2Y12-hemmer (ticagrelor/Brilique eller klopidogrel/Plavix) – i 12 måneder
Denne kombinasjonen (DAPT) forebygger blodpropp i stenten (in-stent trombose) mens stenten gradvis dekkes av endotelceller. Det er svært viktig å ikke avbryte DAPT-behandlingen uten å konsultere kardiolog, da risikoen for livstruende stenttrombose øker dramatisk ved tidlig seponering.
Les mer i artikkelen om medisiner etter hjerteinfarkt.
Risiko etter stenting
In-stent trombose
Den fryktet komplikasjonen er dannelse av blodpropp inne i stenten, noe som kan forårsake et nytt og ofte alvorlig hjerteinfarkt. Risikoen er:
- Akutt trombose (0–24t): <0,5 %
- Subakutt trombose (1–30 dager): <1 %
- Sen trombose (1–12 mnd): 0,5–1 % per år
Korrekt DAPT-bruk er den viktigste forebyggende faktoren. Aldri stopp medisinene uten legens godkjenning.
In-stent restenose
Arrvev som vokser inn i stenten og innsnevrer den igjen. Risikoen med DES er lav (5–10 %) og redusert sammenlignet med BMS (10–20 %). Behandles med ny ballongutvidelse (PTCA) eller ny stent.
Hva kan jeg ikke gjøre med en stent?
En metallstent er ikke til hinder for de fleste MR-undersøkelser (moderne stenter er MR-kompatible), men informer alltid radiologisk avdeling om at du har stent. Det er ingen kostholdsrestrikasjoner knyttet til stenten i seg selv, men livsstil er viktig for å forebygge ny kransarterie-sykdom – se hjertevennlig kosthold.
Hva skjer etter stentimplantasjon?
De fleste pasienter kan begynne lett aktivitet etter noen dager og er tilbake i hverdagen innen 1–2 uker etter ukomplisert PCI. Regelmessige kontroller hos fastlege og kardiolog er viktig. Les mer om livet etter hjerteinfarkt og rehabilitering etter hjerteinfarkt.