Hjertesvikt – når hjertet ikke pumper godt nok

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov. Det er ikke en enkelt sykdom, men et syndrom som kan oppstå som følge av mange ulike hjertesykdommer. Hjertesvikt er en alvorlig kronisk tilstand, men med riktig behandling kan de fleste pasienter leve et meningsfylt liv i mange år.

Hva skjer i kroppen ved hjertesvikt?

Hjertet er en pumpe. Når pumpen svikter, kompenserer kroppen på kort sikt ved å øke pulsen, utvide hjertets kamre og aktivere hormonsystemer som renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS) og det sympatiske nervesystemet. Disse kompensasjonsmekanismene hjelper til å begynne med, men på lang sikt er de skadelige og bidrar til forverring av hjertesvikten.

Blod som ikke pumpes effektivt fremover, hope seg opp bakover – inn i lungene (gir kortpustethet) og i det perifere kretsløpet (gir ødemer i ben og ankler). Organene får ikke nok blodtilførsel, og pasienten kjenner på tretthet og utmattelse selv ved lett aktivitet.

To hovedtyper hjertesvikt

HFrEF – hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon er den klassiske formen. Ejeksjonsfraksjonen (EF) – andelen blod hjertet pumper ut ved hvert slag – er under 40 % (normalt er 55–70 %). Hjertemuskelen er svekket og slapp. Årsaken er oftest hjerteinfarkt med varig muskeldød, men også dilatert kardiomyopati eller langvarig hypertensjon. HFrEF responderer godt på medisinsk behandling.

HFpEF – hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon er mer utfordrende. EF er over 50 %, men hjertemuskelen er stiv og klarer ikke å slappe av ordentlig mellom slagene (diastolisk dysfunksjon). Blod fylles ikke inn i hjertet effektivt. HFpEF er vanligst hos eldre kvinner med hypertensjon, fedme og diabetes. Effektiv behandling har vært vanskeligere å finne, men SGLT2-hemmere viser nå lovende resultater også her.

Årsaker til hjertesvikt

Hjerteinfarkt er den vanligste enkeltårsaken – skadet hjertemuskel etter infarkt kan ikke pumpe normalt. Andre viktige årsaker er langvarig høyt blodtrykk (hypertensjon), atrieflimmer, kardiomyopati, hjerteklaffefeil, diabetes, viral myokarditt og alkoholmisbruk.

Symptomer og NYHA-klassifisering

Vanlige symptomer er kortpustethet ved anstrengelse eller i hvile, hevelse i ankler og legger (ødem), unormal tretthet og kraftmangel, hoste (særlig om natten), og vektøkning pga. væskeansamling.

Hjertesvikt klassifiseres etter New York Heart Association (NYHA)-systemet basert på symptombyrde:

• NYHA I: Ingen symptomer ved normal aktivitet
• NYHA II: Lette symptomer ved moderat anstrengelse
• NYHA III: Symptomer ved lett aktivitet – klart begrenset
• NYHA IV: Symptomer i hvile – sengeliggende

Behandling av hjertesvikt

Moderne behandling av HFrEF bygger på fire medikamentklasser med dokumentert overlevelsesgevinst, kalt «de fire pilarene»:

ACE-hemmere/ARB/ARNI (f.eks. enalapril, sacubitril/valsartan) hemmer RAAS-systemet og reduserer hjertets arbeidsbelastning. De reduserer dødelighet med 20–30 %. Betablokkere (f.eks. metoprolol, carvedilol) senker pulsen og blodtrykket og gir hjertet bedre tid til å fylle seg mellom slagene. Mineralkortikoidreseptorantagonister (MRA, f.eks. spironolakton) reduserer fibrose og væskeansamling. SGLT2-hemmere (f.eks. dapagliflozin, empagliflozin) er den nyeste pilarklassen – opprinnelig utviklet mot diabetes, men viser sterk hjertebeskyttende effekt og er nå anbefalt av ESC Guidelines ved HFrEF.

Diuretika (vanndrivende, f.eks. furosemid) lindrer symptomer ved å fjerne overflødig væske, men har ikke dokumentert overlevelsesgevinst. ICD (implanterbar hjertestarter) anbefales ved EF under 35 % pga. risiko for livstruende arytmier. CRT (kardial resynkroniseringsterapi) kan hjelpe pasienter med utakt mellom hjertets kamre. Les mer om medisiner etter hjertesykdom og rehabilitering.

Hva kan pasienten selv gjøre?

Egenmonitorering er avgjørende. Pasienter med hjertesvikt bør veie seg daglig om morgenen – en vektøkning på mer enn 2 kg på to dager kan bety væskeoppsamling og bør rapporteres til lege. Saltrestriksjon, begrensning av alkohol, røykeslutt og tilpasset fysisk aktivitet er viktig. Hjerterehabilitering tilbys ved mange sykehus. Les om trening og hjertehelse.

Kan hjertesvikt bli bedre?

I noen tilfeller – særlig ved HFrEF etter nylig hjerteinfarkt eller ved reversible årsaker som alkoholmyopati – kan hjertefunksjonen bedres betydelig med behandling. Dette kalles «reverse remodelling». For mange pasienter er hjertesvikt imidlertid en kronisk tilstand som krever livslang behandling og oppfølging. Prognosen har blitt vesentlig bedre de siste 20 årene takket være moderne medisinsk behandling. Se også kardiomyopati og slik fungerer hjertet.