Slik fungerer hjertet – anatomi, elektrisk system og blodets vei

Hjertet er kroppens kraftverk – en utrettelig muskel som slår rundt 100 000 ganger per døgn og pumper om lag 7 000 liter blod gjennom kroppen daglig. For å forstå hjerteinfarkt og hjertesykdom er det nyttig å vite litt om hvordan hjertet faktisk fungerer.

Hjertets anatomi – fire kamre og fire klaffer

Hjertet er delt i en venstre og en høyre halvdel, og hver halvdel har to kamre:

• Høyre forkammer (høyre atrium): Tar imot oksygenfattig blod fra kroppen via de to store venene (vena cava superior og inferior).
• Høyre hjertekammer (høyre ventrikkel): Pumper det oksygenfattige blodet til lungene via lungearterie.
• Venstre forkammer (venstre atrium): Tar imot oksygenrikt blod fra lungene via lungevenene.
• Venstre hjertekammer (venstre ventrikkel): Den kraftigste delen av hjertet – pumper oksygenrikt blod ut i resten av kroppen via aorta.

Mellom høyre og venstre side av hjertet sitter en skillevegg (septum) som normalt er tett – blodet kan ikke strømme direkte mellom sidene.

De fire klaffene fungerer som ventiler som sikrer enveisstrøm av blod:

• Trikuspidalklaf: Mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer
• Pulmonalklaf: Mellom høyre hjertekammer og lungearterie
• Mitralklaf: Mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer
• Aortaklaf: Mellom venstre hjertekammer og aorta

Blodets vei gjennom hjertet

Blodsirkulasjonen foregår i to parallelle kretsløp:

Det lille (lungekrets)løpet: Oksygenfattig blod fra kroppen → høyre forkammer → høyre hjertekammer → lungearterie → lungene (der blodet tar opp oksygen og avgir karbondioksid) → lungevener → venstre forkammer.

Det store (systemiske) kretsløpet: Oksygenrikt blod → venstre forkammer → venstre hjertekammer → aorta → ut til kroppen (hjernen, organene, musklene) → tilbake som oksygenfattig blod via vena cava.

Hjertets elektriske system

Hjertet har sitt eget elektriske system som koordinerer hvert hjerteslag:

Sinusknuten (SA-knuten): Sitter i høyre forkammer og er hjertets naturlige pacemaker. Den genererer elektriske impulser 60–100 ganger per minutt i hvile. Dette gir den normale hvilepulsen.

AV-knuten (atrioventrikulær knute): Sitter i grensen mellom forkamre og hjertekamre. Den mottar impulsen fra sinusknuten og forsinker den litt – dette gir forkamrene tid til å tømme seg inn i hjertekamrene før kamrene trekker seg sammen.

His-Purkinje-systemet: Et nettverk av spesialiserte ledningsceller som raskt sprer den elektriske impulsen gjennom begge hjertekamrene, slik at de trekker seg sammen synkront og effektivt.

Forstyrrelser i dette elektriske systemet gir hjerterytmeforstyrrelser (arytmier). Den vanligste er atrieflimmer, der de elektriske signalene i forkamrene er kaotiske. Les mer om atrieflimmer.

Hjertefrekvens og slagvolum – hjertets minuttvolum

Hjertets minuttvolum er mengden blod hjertet pumper per minutt:

Minuttvolum = hjertefrekvens × slagvolum

I hvile pumper hjertet typisk 5 liter per minutt. Under intens fysisk aktivitet kan minttvolumet øke til 20–25 liter per minutt hos utrente og enda mer hos godt trente utøvere.

Regelmessig kondisjonstrening øker slagvolumet (hjertet pumper mer blod per slag), slik at hjertefrekvensen i hvile kan reduseres. En godt trent person kan ha hvilepuls ned mot 40–50 slag per minutt. Les mer om trening og hjertet.

Hva skjer ved hjerteinfarkt?

Ved et hjerteinfarkt blokkeres en av kransarteriene, vanligvis av en blodpropp som dannes når et aterosklerotisk plakk i åreveggen sprekker. Uten blodtilførsel begynner hjertemuskelcellene å dø innen minutter. Jo raskere blodtilførselen gjenopprettes, desto mer hjertemuskel kan reddes – derfor er det avgjørende å ringe 113 umiddelbart ved mistanke om hjerteinfarkt.

Se også symptomer på hjerteinfarkt og blodtrykkssiden for mer om hjerte- og karsystemet.