Symptomer på hjerteinfarkt

Klassiske symptomer på hjerteinfarkt

Det klassiske symptombildet på hjerteinfarkt er godt kjent, men det er viktig å huske at bildet kan variere mye fra person til person. Ifølge Helsenorge.no er de vanligste symptomene:

• Brystsmerter eller trykk: En intens, klemende, trykkende eller brennende følelse midt i brystet. Mange beskriver det som å ha en stor stein eller et fast grep om brystet. Smertene varer gjerne mer enn 15–20 minutter og gir ikke seg med hvile.
• Utstråling: Smertene stråler ut til venstre arm (særlig inne i armen og ned til håndleddet), kjeve, nakke, skulder eller rygg. Noen opplever smerter i begge armer.
• Kortpustethet: Pustevansker kan oppstå uavhengig av eller kombinert med brystsmerter.
• Kaldsvette: Plutselig, klam og kald svette uten åpenbar grunn.
• Kvalme og oppkast: Spesielt vanlig ved infarkt i nedre del av hjertet (inferior infarkt).
• Svimmelhet og besvimelse: Følelse av ørhet eller at man er i ferd med å besvime.
• Intens tretthet: En plutselig, overveldende utmattelse.
• Angstfølelse: En uforklarlig følelse av at noe er galt – mange beskriver en følelse av forestående død.

Atypiske symptomer – når bildet er uklart

Ikke alle hjerteinfarkt presenterer seg med det klassiske bildet. Atypiske symptomer er spesielt vanlige hos kvinner, eldre, diabetikere og personer med nyreskade. Atypiske presentasjoner inkluderer:

• Smerter primært i magen (kan forveksles med mageproblemer)
• Smerter kun i kjeve, nakke eller rygg uten brystsmerter
• Uvanlig tretthet, svakhet eller generelt dårlig allmenntilstand over dager
• Hjertebank eller uregelmessig hjerterytme
• Svimmelhet eller plutselig besvimelse
• Lite eller ingen smerter – særlig ved stille infarkt

Det er avgjørende å ta alle disse symptomene på alvor, spesielt hos risikogrupper. Tvil er nok grunn til å ringe 113. Les mer om hjerteinfarkt hos kvinner og atypiske symptomer.

Kjønnsforskjeller i symptombildet

Forskning, blant annet fra European Society of Cardiology, viser at kvinner oftere enn menn opplever atypiske symptomer ved hjerteinfarkt. Mens menn gjerne presenterer med det klassiske "elefant på brystet"-bildet, rapporterer kvinner hyppigere:

• Tretthet og svakhet som dominerende symptom
• Kvalme og mageplager
• Smerter i kjeve, rygg eller skulderbladområdet
• Kortpustethet uten markante brystsmerter

Dette betyr ikke at kvinner ikke får brystsmerter – det gjør de – men at terskelen for å mistenke hjerteinfarkt bør være like lav hos kvinner som hos menn, selv ved et uklart symptombilde. Forskning tyder på at kvinner venter lenger med å søke hjelp og i noen tilfeller får forsinket diagnose nettopp fordi symptomene er mer atypiske.

Stille infarkt – hjerteinfarkt uten tydelige symptomer

Et såkalt stille infarkt (asymptomatisk myokardinfarkt) er et hjerteinfarkt der personen ikke opplever eller legger merke til symptomer. Tilstanden oppdages gjerne tilfeldig ved et EKG tatt av andre grunner. Studier anslår at opptil 25–30 % av alle hjerteinfarkt er stille.

Stille infarkt er spesielt vanlig hos eldre, kvinner og diabetikere. Selv om symptomene mangler, er skaden på hjertemuskelen reell og risikoen for fremtidige hjertehendelser forhøyet. Regelmessige legebesøk og hjertekontroller er viktig for risikogrupper.

Angina vs. hjerteinfarkt – hva er forskjellen?

Angina pectoris er brystsmerter som oppstår fordi hjertemuskelen midlertidig får for lite blod, men uten at det oppstår permanent skade. Stabil angina utløses av anstrengelse og går over med hvile eller nitroglyserin. Ved hjerteinfarkt er blodåren blokkert og smertene:

• Starter gjerne i hvile eller etter minimal anstrengelse
• Er kraftigere og varer lenger (mer enn 20 minutter)
• Gir ikke seg med hvile eller nitroglyserin

Ustabil angina – smerter som er nye, tiltar i styrke eller oppstår i hvile – er et alarmsignal som krever akutt legehjelp. Les mer om angina pectoris.

Hva skal du gjøre ved symptomer?

Handlingsregelen er enkel: ved mistanke om hjerteinfarkt, ring 113 umiddelbart. Ambulansen kan starte behandling på vei til sykehuset og varsle sykehuset slik at alt er klart for mottak. Ikke vent for å se om det går over. Ikke kjør selv til legevakt eller sykehus – ambulansen er raskest og tryggst.

1. Ring 113
2. Sett deg eller legg deg ned i en komfortabel stilling
3. Løsne stramt tøy
4. Følg instruksene fra AMK-sentralen
5. Ha noen hos deg til ambulansen kommer

Les mer om slik handler du ved hjerteinfarkt og hvorfor du skal ringe 113.

Er brystsmerter alltid hjerteinfarkt?

Nei – brystsmerter har mange årsaker, blant annet muskelsmerter, sure oppstøt (refluks), lungebetennelse, angst og hjertebetennelse. Men siden konsekvensene av å overse et hjerteinfarkt er alvorlige, bør alle uavklarte, intense eller vedvarende brystsmerter vurderes av helsepersonell raskt. Tvil alltid om noe er symptom på hjerteinfarkt? Ring 113 eller din fastlege.

Symptomutvikling over tid – kan du merke det på forhånd?

Noen opplever varselsymptomer i dagene eller ukene før hjerteinfarkt, mens andre rammes fullstendig uten forvarsel. Typiske prodromalsymptomer (tidlige varselsymptomer) inkluderer:

• Uvanlig tretthet ved lettere anstrengelse enn normalt
• Trykkfølelse i brystet ved anstrengelse (stabil angina) som tiltar i hyppighet
• Kortpustethet ved aktivitet
• Ubehag eller tyngde i brystet som raskt forsvinner i hvile

Disse symptomene kan tyde på ustabil angina – en tilstand som krever akutt medisinsk vurdering. Ikke vent til det "blir verre". Oppsøk lege umiddelbart eller ring 113 dersom du opplever nye, tiltagende eller hvilesmerter i brystet. Les mer om angina pectoris og typer hjerteinfarkt.

Hva skjer i kroppen under et hjerteinfarkt?

Det er nyttig å forstå hva som skjer fysiologisk under et hjerteinfarkt for å forstå hvorfor symptomene kjennes slik de gjør. Brystsmertene oppstår fordi hjertemuskelcellene som mangler oksygen sender smertesignaler via nervebaner til ryggmargen. Disse nervebanene overlapper med nervebanene fra arm, kjeve og nakke – det er grunnen til at smertene stråler ut til disse regionene (referert smerte). Kaldsvette og kvalme utløses av det autonome nervesystemet som reagerer på den akutte krisen i kroppen. Kortpustethet skyldes at det skadede hjertet pumper dårligere, noe som kan gi væskeopphopning i lungene. Angstfølelsen er en direkte respons på den fysiologiske alarmtilstanden i kroppen.