Hurtigfakta

  • CABG = coronary artery bypass grafting – koronar bypasskirurgi
  • Åpen hjertekirurgi der nytt blodkar leder blod forbi tett kransarterie
  • Brukes ved multikarsykdom, venstre kransarterie-sykdom og hos mange diabetikere
  • Operasjonstid: 3–6 timer
  • Rekonvalesens: 6–8 uker (brystsmerter i 6 uker)
  • Gir svært god langtidsoverlevelse ved riktig pasientutvalg

Hva er bypass-operasjon?

Koronar bypasskirurgi (CABG – Coronary Artery Bypass Grafting) er en åpen hjerteoperasjon der en karkirurg lager en ny «omvei» (bypass) for blodet forbi en tett eller blokkert kransarterie. I stedet for å åpne den tette arterien (som ved PCI), brukes et friskt blodkar fra et annet sted i kroppen til å koble en omvei fra aorta til kransarterien nedenfor innsnevringen.

CABG er et av de best dokumenterte kirurgiske inngrepene innen kardiologi og har vist svært god langtidseffekt ved riktig pasientutvalg.

Hvilke blodkar brukes som bypass?

Det finnes to hovedtyper av transplantatkar (grafts):

  • Arteria mammaria interna (brystarterie) – dette er det foretrukne alternativet. Denne arterien løper langs innsiden av brystkassen og festes direkte til kransarterien nedenfor innsnevringen. LIMA (left internal mammary artery) brukes oftest. Arteriegrafts har svært god langtidsfunksjon (over 90 % åpne etter 10 år).
  • Vena saphena magna (beinvene) – en vene fra leggen eller innsiden av låret. Beinvene-grafts er enklere å bruke og tillater multiple bypasser, men har noe kortere holdbarhet enn arterie-grafts (ca. 50–60 % åpne etter 10 år).

Moderne CABG kombinerer gjerne LIMA til venstre fremre nedadstigende arterie (LAD) med beinvene-grafts til andre kar.

Hvem opereres med bypass?

Beslutningen om CABG vs. PCI tas av et «hjerteteam» med kardiologer og kardiologiske kirurger. CABG foretrekkes ifølge ESC-retningslinjene ved:

  • Multikarsykdom – tetthet i tre eller flere kransarterier
  • Venstre kransarterie-sykdom (left main disease) – tett i stammen til venstre kransarterie
  • Diabetes mellitus med multikarsykdom – CABG gir bedre langtidsresultater enn PCI hos diabetikere med kompleks karsykdom
  • Kompleks anatomi der PCI er teknisk vanskelig
  • Sviktende PCI – ved komplikasjoner under PCI kan akutt CABG være nødvendig

Slik foregår operasjonen

CABG utføres av et kirurgisk team i generell narkose. Operasjonen tar normalt 3–6 timer:

  1. Brystbeinet åpnes (sternotomi) for å gi tilgang til hjertet
  2. Hjerte-lungemaskin kobles til (i de fleste tilfeller) slik at hjertet kan stoppes midlertidig mens kirurgen opererer på et stille hjerte
  3. Transplantatkar høstes fra bryst og/eller bein
  4. Bypass-koblinger sys på plass med svært fine suturer
  5. Hjertet startes igjen og hjerte-lungefunksjonen tilbakeføres til pasienten
  6. Brystbeinet lukkes med ståltråder som healer i løpet av 6–8 uker

Hva er rekonvalesensen?

Etter CABG kan pasienten forvente:

  • Intensivavdeling: 1–2 dager med overvåkning
  • Sykehusopphold: totalt 5–10 dager
  • Brystsmerter: etter sternotomi er det normalt med smerter og ubehag i brystet i opptil 6 uker mens brystbeinet healer. Sterk smertelindring gis de første dagene.
  • Arbeidsevne: de fleste er klar til å begynne gradvis fysisk aktivitet etter 4–6 uker og tilbake i jobb etter 6–12 uker (avhengig av type arbeid)
  • Kjøring: normalt ikke tillatt de første 4–6 ukene – meld fra til Statens vegvesen
  • Lettere aktivitet: korte turer anbefales tidlig i rekonvalesensen

Risiko ved bypass-operasjon

CABG er en trygg operasjon med lav risiko ved riktig pasientutvalg, men som all hjertekirurgi innebærer den risiko:

  • Perioperativ hjerteinfarkt (sjeldent)
  • Hjernerytmeforstyrrelser (atrieflimmer er vanlig men håndterbart)
  • Hjerneslag (<2%)
  • Sårinfeksjon
  • Nyrepåvirkning
  • Blødning

Samlet 30-dagers-mortalitet ved elektiv CABG er under 1–2% ved norske sykehus.

Langtidsresultater

CABG gir svært gode langtidsresultater: mange pasienter er symptomfrie i 10–15 år etter operasjonen. Les om livet etter hjerteinfarkt og rehabilitering. Medisinsk behandling etter CABG er viktig – les om medisiner etter hjerteinfarkt.

CABG vs. PCI – hva er best?

For enkle, én-kars-sykdommer er PCI vanligvis tilstrekkelig. For kompleks multikarsykdom, og særlig hos diabetikere, viser studier som SYNTAX og FREEDOM at CABG gir bedre langtidsoverlevelse og lavere risiko for nytt infarkt enn PCI alene. Beslutningen tas alltid individuelt i samråd med spesialist. Les mer om PCI og ballongutvidelse for sammenligning.