Hurtigfakta

  • Høyt blodtrykk og høyt kolesterol gir sjelden symptomer – regelmessig måling er nødvendig
  • Alle over 40 år anbefales kolesteroltest og blodtrykksmåling hos fastlegen
  • NORRISK 2 er det norske verktøyet for beregning av 10-årsrisiko for hjertesykdom
  • Hjemmemåling av blodtrykk gir ofte mer pålitelige verdier enn enkeltmåling hos legen
  • Diabetesscreening (fastblodsukker eller HbA1c) anbefales ved økt risiko

Mange av de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt – høyt blodtrykk, høyt kolesterol og type 2 diabetes – gir få eller ingen symptomer i årevis. Det er mulig å gå rundt med farlig høyt blodtrykk i mange år uten å vite det. Regelmessige helsesjekker er derfor avgjørende for å oppdage og behandle risiko i tide, lenge før et hjerteinfarkt eller hjerneslag inntreffer.

Blodtrykk – «den stille dreper»

Høyt blodtrykk (hypertensjon) kalles gjerne «den stille dreper» fordi det sjelden gir merkbare symptomer. Likevel er det den enkeltfaktoren som bidrar mest til hjerteinfarkt og hjerneslag globalt.

Blodtrykket bør måles hos fastlegen minst hvert tredje til femte år for friske voksne, og oftere dersom du har risikofaktorer eller tidligere har hatt forhøyede verdier. Målet er å holde blodtrykket under 130/80 mmHg ifølge ESC 2018-retningslinjene.

Hjemmemåling: Enkeltmålinger på legekontoret kan gi unaturlig høye verdier på grunn av «hvit frakke-effekten» – den nervøse responsen på å sitte hos lege. Hjemmemåling over 7 dager (morgen og kveld) gir ofte et mer representativt bilde. Du kan kjøpe godkjente blodtrykksmålere på apotek. Les mer om blodtrykk og hva som er normalt.

Kolesterol og blodlipider

En lipidprofil (kolesteroltest) måler totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. Alle disse verdiene gir til sammen et godt bilde av den kardiovaskulære risikoprofilen din.

Helsedirektoratet anbefaler at alle over 40 år bør ha tatt en kolesteroltest. Dersom du har arvelighet for tidlig hjertesykdom (førstegradsslektning med hjerteinfarkt før 55 år for menn, 65 år for kvinner), bør du testes tidligere – gjerne fra 20–25 år for å utelukke familiær hyperkolesterolemi.

Les mer om kolesterol, LDL og HDL.

NORRISK 2: Norsk risikovurdering for hjertesykdom (NORRISK 2) er et verktøy som fastlegen kan bruke til å beregne din individuelle 10-årsrisiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Beregningen tar hensyn til alder, kjønn, røykestatus, systolisk blodtrykk, totalkolesterol og HDL. Basert på resultatet bestemmes om livsstilsendringer eller medisiner er aktuelt.

Blodsukker og diabetes

Type 2 diabetes mer enn dobler risikoen for hjerteinfarkt. Mange har diabetes eller prediabetes uten å vite det. Screening med fastende blodsukker eller HbA1c (langtidsblodsukker) anbefales for:

  • Overvektige (BMI over 25) fra 45 år
  • Normalvektige fra 45 år med andre risikofaktorer
  • Alle med hypertensjon eller høyt kolesterol
  • Dem med nær familie med diabetes

Les mer om diabetes og hjertehelse.

Vekt og livvidde

Overvekt – særlig bukfedme – er knyttet til økt risiko for hjertesykdom, diabetes og høyt blodtrykk. Livvidden er en enkel og god indikator: risikoen øker ved livvidde over 94 cm hos menn og over 80 cm hos kvinner. BMI over 30 regnes som fedme.

Selv moderat vektnedgang (5–10 % av kroppsvekten) kan redusere blodtrykk, forbedre blodlipider og senke blodsukkeret.

Hvem trenger EKG og ekkokardiografi?

Et EKG (elektrokardiogram) registrerer hjertets elektriske aktivitet og kan avdekke hjerterytmeforstyrrelser (som atrieflimmer), tegn på tidligere hjerteinfarkt, og visse strukturelle problemer. EKG er ikke en rutinescreeningtest for alle friske voksne, men bør tas ved symptomer som hjertebank, besvimelse, brystsmerter eller tungpust.

Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet) gir informasjon om hjertets struktur og pumpefunksjon. Det er heller ikke nødvendig for friske voksne uten symptomer, men er en viktig undersøkelse ved mistanke om hjertesykdom.

Start her: Book en time hos fastlegen og be om en enkel hjertevurdering: blodtrykk, kolesterol og blodsukker. Disse tre testene gir et godt grunnlag for å vurdere din hjertesykdomsrisiko – og det er enkelt og billig å ta.

Hvor ofte bør jeg ta kontroller?

For friske voksne uten kjente risikofaktorer: blodtrykk og kolesterol hvert 3–5 år fra 40 år. Dersom du har kjente risikofaktorer (røyking, overvekt, arvelighet, diabetes, tidligere hjertesykdom), bør hyppigheten økes i samråd med fastlegen.

For dem som allerede bruker medisiner for høyt blodtrykk eller kolesterol, er regelmessige kontroller nødvendig for å vurdere effekt og eventuelle bivirkninger. Les mer om medisiner etter hjerteinfarkt.

Se også oversikt over alle forebyggingstiltak og risikofaktorer for hjerteinfarkt. Ring 113 ved akutt mistanke om hjerteinfarkt.

Blodtrykk – hva er normalt? Kolesterol og blodlipider Diabetes og hjertet Risikofaktorer for hjerteinfarkt Medisiner etter hjerteinfarkt