Hurtigfakta

  • Optimalt blodtrykk: under 120/80 mmHg
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon) defineres som ≥140/90 mmHg
  • Rundt 30 % av norske voksne har høyt blodtrykk – de fleste uten symptomer
  • Høyt blodtrykk er den ledende risikofaktoren for hjerteinfarkt og hjerneslag globalt
  • Saltreduksjon, vektnedgang og trening kan senke systolisk blodtrykk med 4–10 mmHg

Blodtrykk er det trykket blodet utøver mot åreveggene når hjertet pumper. Det er en av de viktigste indikatorene for hjertehelse, og høyt blodtrykk er den enkeltfaktoren som bidrar mest til hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresykdom globalt. Likevel er det mest kjent for å ikke gi symptomer – noe som gjør regelmessig måling avgjørende.

Hva betyr tallene – systolisk og diastolisk?

Blodtrykket angis med to tall, for eksempel 120/80 mmHg:

  • Systolisk blodtrykk (øverste tall): Trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut. Dette er det høyeste trykket i pulsklyklusen.
  • Diastolisk blodtrykk (nederste tall): Trykket mellom hjerteslagene, når hjertet er avslappet og fyller seg med blod. Dette er det laveste trykket.

Enheten mmHg står for millimeter kvikksølv – en historisk målemetode som fortsatt er standard.

Hva er normalt blodtrykk?

Ifølge ESC 2018-retningslinjene klassifiseres blodtrykk hos voksne slik:

  • Optimalt: <120/80 mmHg
  • Normalt: 120–129 / 80–84 mmHg
  • Høynormalt: 130–139 / 85–89 mmHg
  • Hypertensjon grad 1: 140–159 / 90–99 mmHg
  • Hypertensjon grad 2: 160–179 / 100–109 mmHg
  • Hypertensjon grad 3: ≥180 / ≥110 mmHg

For eldre pasienter (over 65 år) er behandlingsmålet ofte noe høyere (systolisk 130–139 mmHg) for å unngå for lavt blodtrykk og svimmelhet. Fastlegen tilpasser målverdiene individuelt.

«Hvit frakke-hypertensjon»: Noen mennesker har forhøyet blodtrykk kun på legekontoret, men normalt trykk ellers. Dette kalles hvit frakke-hypertensjon og skyldes nervøsitet i kliniske omgivelser. Hjemmemåling eller ambulatorisk 24-timers blodtrykksmåling kan avklare om hypertensjon er varig eller situasjonsbetinget.

Slik måler du blodtrykket riktig hjemme

For pålitelige resultater ved hjemmemåling bør du:

  • Sitte rolig i 5 minutter før målingen
  • Ikke røyke, drikke kaffe eller trene 30 minutter før
  • Plassere mansjetten riktig på overarmen (ikke over klærne)
  • Måle morgen og kveld i 7 dager og beregne gjennomsnittet
  • Bruke et godkjent apparat med overarmsmansjett (validert av European Society of Hypertension)

Hva forårsaker høyt blodtrykk?

I over 90 % av tilfellene er årsaken ukjent – dette kalles essensiell hypertensjon. Viktige bidragende faktorer inkluderer:

  • Høyt saltinntak
  • Overvekt og fedme
  • Fysisk inaktivitet
  • Høyt alkoholinntak
  • Kronisk stress
  • Arvelighet
  • Alder (blodårene stivner med alderen)

I noen tilfeller skyldes høyt blodtrykk en underliggende sykdom (sekundær hypertensjon), for eksempel nyresykdom, søvnapné eller hormonforstyrrelser. Fastlegen kan utelukke dette.

Behandling – livsstil først

For de fleste med høynormalt eller grad 1 hypertensjon er livsstilsendringer første behandlingslinje:

  • Saltreduksjon: Reduser til under 5 gram salt per dag. Det kan senke systolisk blodtrykk med 4–6 mmHg.
  • Vektnedgang: Hvert kilo du mister, senker systolisk blodtrykk med om lag 1 mmHg.
  • Trening: 150 minutter moderat aerob aktivitet per uke senker systolisk blodtrykk med 4–9 mmHg. Les mer om trening og hjertet.
  • DASH-dietten: Rik på grønnsaker, frukt, fullkorn og magre meieriprodukter – kan senke systolisk blodtrykk med 8–14 mmHg. Les mer om hjertevennlig kosthold.
  • Alkoholreduksjon: Reduksjon til under 14 enheter per uke for menn og 8 for kvinner kan senke blodtrykket.
  • Røykeslutt: Røyking hever blodtrykket akutt, og røykeslutt bedrer samlet kardiovaskulær risiko betydelig.
Kombinasjonseffekt: Dersom du kombinerer saltreduksjon, vektnedgang og trening, kan den samlede blodtrykksreduksjonen tilsvare effekten av en blodtrykksmedisin. Livsstilsendringer er alltid verdt å prøve først.

Når trenger man blodtrykksmedisiner?

Dersom blodtrykket er vedvarende høyt til tross for livsstilsendringer, eller dersom du har grad 2 eller 3 hypertensjon, høy kardiovaskulær risiko eller allerede har hjertesykdom, vil fastlegen vurdere blodtrykksmedisiner. Vanlige legemiddelgrupper inkluderer ACE-hemmere, angiotensinreseptorblokkere (ARB), kalsiumkanalblokkere og tiaziddiuretika. Behandlingen tilpasses individuelt.

Lavt blodtrykk – når er det et problem?

Lavt blodtrykk (hypotensjon, typisk systolisk under 90 mmHg) kan gi svimmelhet, særlig ved rask reising. Det er vanlig hos unge, slanke kvinner og godt trente idrettsutøvere, og er som regel ikke farlig. Plutselig, alvorlig blodtrykksfall kan imidlertid være tegn på alvorlig sykdom og krever legevurdering.

Se også screening og helsesjekker og kolesterol for andre viktige hjertehelsemålinger. Ring 113 ved akutt mistanke om hjerteinfarkt.

Kolesterol og blodlipider Hjertevennlig kosthold Trening og hjertet Kontroller og screening Diabetes og hjertet