Hurtigfakta
- Trombolyse bruker medikamenter for å løse opp blodproppen i koronararterien
- Brukes når PCI ikke er tilgjengelig innen 120 minutter fra første medisinsk kontakt
- Effektivt innen 12 timer fra symptomstart – jo raskere, desto bedre
- Vanlige legemidler: tenecteplase (TNK-tPA), alteplase (tPA) og streptokinase
- Alvorligste komplikasjon er intrakraniell blødning (ca. 1 %)
- Etter trombolyse bør PCI utføres innen 3–24 timer («farmako-invasiv strategi»)
Hva er trombolyse?
Trombolyse (også kalt trombolytisk behandling eller fibrinolyse) er en medisinsk metode som bruker legemidler til å bryte ned blodpropper. Ved hjerteinfarkt er en blodpropp som oftest årsaken til at blodtilførselen til hjertemuskelen stanser. Trombolytika aktiverer kroppens eget enzym plasmin, som klipper opp fibrintrådene som holder proppen sammen. Resultatet er at blodåren åpner seg igjen og blodstrømmen gjenopprettes.
Metoden var lenge standardbehandlingen ved STEMI (hjerteinfarkt med ST-elevasjon), men er i dag i stor grad erstattet av PCI (ballongutvidelse) i land med god tilgang til kateterslab. Likevel spiller trombolyse fortsatt en viktig rolle i situasjoner der PCI ikke er tilgjengelig raskt nok.
Når brukes trombolyse fremfor PCI?
Ifølge retningslinjer fra European Society of Cardiology (ESC) er PCI foretrukket behandling ved STEMI dersom det kan utføres innen 120 minutter fra første medisinsk kontakt. Trombolyse anbefales derimot når:
- Pasienten befinner seg langt fra et sykehus med katetersal
- Transporttid til PCI-senter overstiger 120 minutter
- PCI ikke er tilgjengelig av andre grunner
I praksis betyr dette at trombolyse er særlig aktuelt i distriktene, i vintersesongen ved dårlig fremkommelighet, eller ved behandling tidlig i ambulansen («pre-hospital trombolyse»). I Norge utføres trombolyse i ambulanse i noen regioner der transport til PCI-senter tar lang tid.
Hvilke medikamenter brukes?
Det finnes flere generasjoner av trombolytika med ulike egenskaper:
- Tenecteplase (TNK-tPA): Den mest brukte i dag. Gis som én enkelt intravenøs bolus tilpasset kroppsvekten. Enkel å administrere, noe som gjør den egnet for bruk i ambulanse.
- Alteplase (tPA): Eldre preparat som gis som infusjon over 90 minutter. Brukes ved massiv lungeemboli og iskemisk hjerneslag i tillegg til hjerteinfarkt.
- Streptokinase: Første generasjons trombolytikum. Billig, men gir mer allergiske reaksjoner og er i dag lite brukt i vestlige land.
Alle disse legemidlene gis intravenøst og kombineres med antikoagulasjonsbehandling (heparin eller fondaparinux) og platehemmende midler.
Tidsfrist og effektivitet
Trombolyse er effektivt innen 12 timer fra symptomstart, men effekten er klart størst de første 2–3 timene. Studier viser at trombolyse gitt tidlig reduserer dødeligheten med 25–30 % sammenlignet med placebo. Likevel er PCI generelt mer effektivt enn trombolyse, med høyere andel av fullstendig åpning av blodåren og lavere risiko for re-okklusjon (ny tilstopning).
Etter vellykket trombolyse anbefaler ESC-retningslinjene at pasienten overflyttes til et PCI-senter for angiografi og eventuell PCI innen 3–24 timer. Dette kalles «farmako-invasiv strategi» og kombinerer fordelene ved begge metoder.
Kontraindikasjoner – hvem kan ikke få trombolyse?
Fordi trombolyse øker blødningsrisikoen betydelig, finnes det absolutte og relative kontraindikasjoner:
Absolutte kontraindikasjoner:
- Tidligere hjerneblødning (intrakraniell blødning)
- Iskemisk hjerneslag siste 6 måneder
- Betydelig hodeskade eller hjernekirurgi siste 3 måneder
- Aktiv indre blødning (unntatt menstruasjon)
- Kjent svulst eller misdannelse i hjernen
Relative kontraindikasjoner:
- Større kirurgi, alvorlig traume eller biopsi siste 3 uker
- Ukontrollert høyt blodtrykk (systolisk >180 mmHg)
- Aktiv magesår eller nylig gastrointestinal blødning
- Antikoagulasjonsbehandling med warfarin
- Graviditet eller nylig fødsel
Komplikasjoner
Den alvorligste komplikasjonen ved trombolyse er intrakraniell blødning (blødning i hjernen), som forekommer hos ca. 1 % av pasientene. Andre blødningskomplikasjoner (fra stikksted, mage-tarm, etc.) sees hyppigere. Blødning fra stikksteder behandles med trykk; alvorlige indre blødninger kan kreve reversering av trombolysen. Pasienter med høy risiko for blødning (eldre, lav vekt, høyt blodtrykk) har økt risiko for komplikasjoner og vurderes nøye av lege.
Les mer om videre behandling i våre artikler om PCI-behandling, blodfortynnende medisiner etter hjerteinfarkt og rehabilitering.