Stille hjerteinfarkt – når infarktet gir ingen eller få symptomer

Hva er et stille hjerteinfarkt?

Et stille hjerteinfarkt – medisinsk kalt asymptomatisk myokardinfarkt eller taust infarkt – er et hjerteinfarkt som inntreffer uten at personen får de klassiske, tydelige symptomene som brystsmerter og utstråling til arm. Hjertemuskelen skades og deler av den dør, akkurat som ved et vanlig hjerteinfarkt, men smertemeldingen når ikke bevisstheten på en måte som får personen til å reagere.

Studier anslår at mellom 25 og 30 % av alle hjerteinfarkt er stille eller gir så uklare symptomer at de ikke kobles til hjertet. Det betyr at hvert fjerde hjerteinfarkt går ubemerket hen. Siden diagnosen mangler, får disse pasientene heller ikke den livreddende behandlingen med blodfortynnende midler, statiner og ev. åpning av blodårene som er standardbehandling etter hjerteinfarkt. Det øker risikoen for fremtidige komplikasjoner.

Symptomer ved stille hjerteinfarkt – hva kan man merke?

Selv om et stille hjerteinfarkt per definisjon ikke gir klassiske brystsmerter, kan det være ledsaget av vage, uklare tegn som lett feiltolkes:

• Uvanlig tretthet: En plutselig, overveldende utmattelse som ikke svarer til anstrengelsesnivået
• Kortpustethet uten åpenbar årsak: Pustevansker i hvile eller ved lett aktivitet
• Svimmelhet eller letthet i hodet
• Svak ubehag eller trykk i brystet – så mildt at det avfeies som mageproblemer eller muskelspenning
• Kvalme eller dårlig allmenntilstand over kort tid
• Kaldsvette uten forklaring

Mange med stille infarkt merker ingenting overhodet. Andre husker i ettertid at de kjente seg ‚like” i noen timer eller dager, men tilskrev det influensa, fordøyelsesbesvær eller overarbeid. Søkefraser som "hjerteinfarkt uten brystsmerter" og "stille hjerteinfarkt symptomer" gjenspiler hvor mange som søker etter nettopp slike uklare tegn.

Hvem er i risikogruppen?

Stille hjerteinfarkt er ikke tilfeldig fordelt i befolkningen. Enkelte grupper er langt mer utsatt:

Diabetikere

Diabetes – særlig type 2 – gir nevropati (nerveskade) som kan dempe smertesignalene fra hjertemuskelen. Kardiell autonom nevropati, en komplikasjon til langvarig diabetes, svekker hjertets evne til å sende og motta smertesignaler. Diabetikere har derfor langt høyere forekomst av stille hjerteinfarkt enn resten av befolkningen – noen studier antydet at opptil halvparten av hjerteinfarkt hos diabetikere er stille. Les mer om årsaker og risikofaktorer for hjerteinfarkt.

Eldre

Med alder reduseres sensitiviteten i nervesystemet og smerteopplevelsen endres. Eldre personer – særlig de over 75 år – rapporterer oftere om atypiske eller fraværende symptomer ved hjerteinfarkt. Tilleggssykdommer kan også maskere symptomene, for eksempel hvis en eldre person allerede er kortpustet av kols eller lungesykdom. Les mer om hjerteinfarkt hos eldre.

Kvinner

Kvinner har generelt høyere forekomst av atypiske og stille infarkt enn menn. De hormonelle og nevrologiske forskjellene mellom kjønnene, samt det faktum at kvinner i gjennomsnitt får hjerteinfarkt noen år senere enn menn og dermed ofte har flere samtidige sykdommer, bidrar til dette. Les mer om hjerteinfarkt hos kvinner.

Hvordan oppdages et stille hjerteinfarkt?

Siden det ikke utløser en akutt reaksjon, oppdages stille infarkt som regel på en av tre måter:

1. Tilfeldig EKG-funn: Et elektrokardiogram tatt av andre grunner – f.eks. rutinejekk eller før en operasjon – viser tegn på gammelt infarkt i form av patologiske Q-bølger eller ST-forandringer
2. Troponin-stigning: En blodprøve som måler troponin – et protein som frigjøres når hjertemuskelceller dør – kan vise forhøyede verdier selv uten typiske symptomer
3. Bildediagnostikk: Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet) eller MR av hjertet kan vise arrvev etter et gammelt infarkt som personen ikke visste om

I noen tilfeller oppdages det stille infarktet når pasienten innlegges for hjertesvikt – en tilstand som kan være konsekvensen av et ubehandlet infarkt. Les mer om komplikasjoner etter hjerteinfarkt.

Konsekvenser av et udiagnostisert stille hjerteinfarkt

Et stille hjerteinfarkt er ikke ufarlig bare fordi det ikke kjentes. Konsekvensene kan være alvorlige:

• Økt risiko for nytt infarkt: Uten diagnose får man ikke blodfortynnende behandling, statin-terapi eller betablokkere som reduserer risikoen for tilbakefall dramatisk
• Hjertesvikt: Arrvev etter infarktet svekker hjertepumpefunksjonen, og uten behandling kan dette progrediere til hjertesvikt
• Hjerterytmeforstyrrelser: Det skadede muskelvevet kan gi opphav til farlige arytmier som ventrikkelfibrilasjon
• Dårligere prognose: Studier viser at pasienter med udiagnostisert gjennomgått infarkt har tilsvarende eller høyere risiko for fremtidige hjertehendelser som de som visste om infarktet

Hva bør du gjøre ved mistanke?

Har du risikofaktorer for stille hjerteinfarkt, eller lurer du på om du har hatt et infarkt uten å vite om det?

• Ta kontakt med fastlegen din for en hjertevurdering, inkludert EKG og blodprøver
• Fortell legen om eventuelle episoder med uvanlig tretthet, kortpustethet eller bryst-ubehag
• Be om en risikovurdering dersom du har diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller familiehistorie med hjertesykdom
• Ring 113 umiddelbart dersom du nå opplever symptomer – selv vage – som kan tyde på hjerteinfarkt

Regelmessig oppfølging hos lege er viktig for alle i risikogruppen for hjerteinfarkt. Les mer om forebygging av hjertesykdom og overlevelse og prognose etter hjerteinfarkt.