Komplikasjoner etter hjerteinfarkt – hva kan skje og hva gjøres

Hva kan skje etter et hjerteinfarkt?

Et hjerteinfarkt setter i gang en rekke prosesser i kroppen som kan gi komplikasjoner både i den akutte fasen (første timer og dager) og som senkomplikasjoner (uker til måneder senere). Risikoen for komplikasjoner er størst ved store infarkt, forsinket behandling, nedsatt pumpefunksjon og hos eldre og skjøre pasienter. Her går vi gjennom de viktigste.

Hjertesvikt etter hjerteinfarkt

Hjertesvikt er den vanligste senkomplikasjonen etter hjerteinfarkt og skyldes at arrvev etter det døde muskelvevet ikke pumper like effektivt som frisk muskel. Jo større infarktet er, desto mer pumpekapasitet går tapt. Pumpefunksjonen måles som ejeksjonsfraksjon (EF) – andelen blod som pumpes ut av venstre hjertekammer ved hvert slag. Normal EF er over 50 %. EF under 40 % defineres som nedsatt og kalles HFrEF (heart failure with reduced ejection fraction).

Symptomer på hjertesvikt inkluderer kortpustethet, tretthet, hævne bein og ankler, og redusert anstrengelsestoleranse. Behandling inkluderer ACE-hemmere, betablokkere, aldosteronantagonister, SGLT2-hemmere og evt. CRT (hjerteresynchroniseringsterapi). Les mer om hjertesvikt.

Hjerterytmeforstyrrelser (arytmier)

Skaden på hjertemuskelen forstyrrer hjertets elektriske system og kan gi farlige arytmier, særlig i de første timene og døgnene etter infarktet. De viktigste er:

• Ventrikkelfibrilasjon (VF): Kaotisk, ukoordinert elektrisk aktivitet i hjertekamrene – hjertet pumper ikke blod. Dette er den vanligste årsaken til plutselig hjertedød etter hjerteinfarkt og krever umiddelbar defibrilleringd. Defibrillatorvest (WCD) eller implantert ICD kan foreskrives ved høy risiko.
• Ventrikkelflimmer og -takykardi: Rask, men mer organisert hjerterytme – også farlig og krever behandling
• Atrieflimmer: Uregelmessig hjerterytme fra forkamrene – vanligere hos eldre og ved store infarkt. Øker risikoen for hjerneslag og krever blodfortynnende behandling.
• AV-blokk: Forsinkelse eller brudd i den elektriske forbindelsen mellom forkamre og hjertekamre – kan kreve pacemaker
• Bradykardi: For langsom hjerterytme – vanlig ved infarkt i høyre koronararterie som forsyner sinusknuten

Kardiogent sjokk

Kardiogent sjokk oppstår når hjertet ikke pumper nok blod til å opprettholde sirkulasjonen, og er den alvorligste akutte komplikasjonen til hjerteinfarkt. Det forekommer hos 5–10 % av STEMI-pasienter og har høy dødelighet – opptil 40–50 % til tross for moderne behandling.

Tegn på kardiogent sjokk: lavt blodtrykk, rask puls, kald og klam hud, redusert bevissthet og lite urinproduksjon. Behandling inkluderer rask revaskularisering (PCI), væskelhåndtering, inotrop støtte (medisiner som forsterker hjertesammentrekningene) og i alvorlige tilfeller mekanisk sirkulasjonstøtte (IABP, Impella eller ECMO). Les mer om PCI-behandling.

Hjerteruptur

Hjerteruptur er en sjelden men livstruende komplikasjon der veggen i hjertemuskelen brister etter infarktet. Det skjer oftest 3–5 dager etter infarktet når det døde vevet er på sitt svakeste, før arrdannelsen starter. Risikofaktorer inkluderer høy alder, kvinnekjønn, første infarkt og forsinket behandling. Ruptur av papillarmuskel (som holder hjerteventilene) gir akutt mitralinsuffisiens – en medisinsk nødsituasjon. Hjerteruptur behandles kirurgisk.

Dresslers syndrom (perikarditt etter hjerteinfarkt)

Dresslers syndrom er en immunmediert betennelse i hjerteposen (perikard) som typisk oppstår 2–10 uker etter hjerteinfarkt. Kroppen angriper det skadede hjertemuskelvevet som fremmed. Symptomer er brystsmerter (forverres ved innåndingog bedres ved foroværbøyning), feber og forsønket SR/CRP. Behandles med NSAID (ibuprofen) og ev. kolkisin. Tilstanden er ubehagelig men sjelden farlig.

Tromboembolisme

Det døde hjertevevet kan gi opphav til blodpropper inne i hjertekammeret (muraltromber). Disse kan løsne og blokkere blodårer i hjernen (hjerneslag), nyrene, tarmene eller bena. Atrieflimmer etter hjerteinfarkt øker også risikoen for slag. Antikoagulasjonsbehandling (warfarin, NOAK) gis ved påvist mural trombe eller atrieflimmer.

Restenosering etter stenting

Når en stent (metallrør) plasseres i blodåren under PCI, kan det i sjeldnere tilfeller dannes nytt innsnevring inne i stenten (in-stent restenose) eller ny blodpropp i stenten (stenttromose). Risikoen er redusert med moderne medikamentavgivende stenter (DES) og dobbelt platehemmerterapi (DAPT). Pasientene må ta platehemmere i minst 6–12 måneder etter PCI og må ikke slutte uten å konsultere legen. Les mer om medisiner etter hjerteinfarkt.

Hva kan du selv gjøre for å redusere risikoen for komplikasjoner?

Den viktigste faktoren er å få rask behandling av selve hjerteinfarkt – rask PCI reduserer infarktstørrelsen og dermed komplikasjonsrisikoen dramatisk. Etter hjerteinfarkt er etterlevelse av medisinsk behandling avgjørende: ikke slutt med medisiner uten å avtale med lege, møt opp til kontroller, og delta i hjerterehabillitering. Livsstilsendringer – slutt å røyke, vær aktiv, spis sunt – reduserer risikoen for nytt infarkt og komplikasjoner. Les mer om forebygging og rehabilitering.