Hjerteinfarkt hos eldre – symptomer, risiko og behandling

Hvorfor øker risikoen med alderen?

Alder er en av de sterkeste risikofaktorene for hjerteinfarkt. Med årene akkumuleres aterosklerose i blodårene – fettavleiringer bygges opp over tid og gjør blodårene trangere og stivere. Eldre har også ofte flere samtidige risikofaktorer som høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol og kronisk nyreskade. Hjertet selv eldes: muskelen blir stivere, koronararteriene er mer ateroskleroseramt, og evnen til å kompensere for akutt oksygenmangel er redusert.

Ifølge Folkehelseinstituttet skjer over halvparten av alle hjerteinfarktdødsfall i Norge hos personer over 75 år. Gruppen er også den som vokser raskest med en aldrende befolkning, noe som gjør eldre og hjerteinfarkt til et viktig folkehelseperspektiv. Les mer om statistikk og forekomst av hjerteinfarkt i Norge.

Atypiske symptomer hos eldre

Hjerteinfarkt symptomer hos eldre skiller seg ofte markant fra det klassiske bildet hos yngre. De klassiske brystsmertene – den intense klemende følelsen midt i brystet – kan mangle helt, eller er så milde at de ignoreres. I stedet ser man:

• Akutt forvirring og desorientering: Plutselig kognitiv svikt, uro eller adferdforandring – kan forveksles med demens eller hjerneslag
• Kortpustethet uten brystsmerter: Det vanligste eneste symptomet hos svært eldre; skyldes at det skadede hjertet ikke pumper godt nok
• Fall og svimmelhet: Redusert hjertefunksjon gir lavt blodtrykk og dermed falltendens
• Magesmerter og kvalme: Kan forveksles med mageproblemer, men skyldes refleks fra det iskemiske hjertet
• Ekstrem tretthet og svekkelse: Svakhet i armer og bein, generell kraftløshet
• Hjertebank eller uregelmessig puls

Eldre med demens kan være ute av stand til å rapportere symptomer verbalt, noe som gjør diagnostikken enda vanskeligere. Pårørende og helsepersonell bør være obs på plutselige funksjonsendriger som kan tyde på hjerteinfarkt hos eldre. Les mer om alle symptomene på hjerteinfarkt.

Behandlingsutfordringer

Eldre pasienter med hjerteinfarkt er en krevende gruppe å behandle, av flere grunner:

Polyfarmasi

Mange eldre tar allerede en rekke medisiner for andre tilstander. Blodfortynnende midler, betablokkere, ACE-hemmere og statiner – alle sentrale i behandlingen etter hjerteinfarkt – kan interagere med eksisterende medisiner. Dosejusteringer og nøye oppfølging er avgjørende.

Nedsatt nyrefunksjon

Mange eldre har redusert nyrefunksjon (GFR), noe som påvirker utskillelsen av en rekke legemidler. Kontraststoff brukt ved koronarangiografi kan skade nyrene ytterligere. Kardiologer må balansere nytten av prosedyrer mot risikoen for nyreskade.

Skjørhet (frailty)

Eldre med sarkopeni (muskeltap), osteoporose, falltendens og lav funksjonsstatus håndterer store prosedyrer som PCI eller bypass-operasjon dårligere enn yngre. Skjørhetsvurdering (frailty-screening) inngår ideelt i beslutningsgrunnlaget. Noen eldre har mest nytte av medisinsk behandling fremfor invasive prosedyrer.

Kognitive utfordringer

Pasienter med mild demens eller kognitiv svikt kan ha vansker med å gi informert samtykke, ta medisiner korrekt og gjennomføre rehabilitering på egehånd. Pårørende må inkluderes i planleggingen.

Er behandling likevel verdt det for eldre?

Ja – forskning viser tydelig at eldre pasienter har stor absolutt nytte av rask reperfusjonsbehandling (PCI eller trombolyse) ved STEMI. Selv om den relative risikoen for komplikasjoner øker med alder, er den absolutte gevinsten av å redde hjertemuskel minst like stor som for yngre. European Society of Cardiology anbefaler at alder alene ikke bør være en eksklusjonsgrunn for PCI ved STEMI.

Det er imidlertid viktig med en individuell vurdering. Hos svært skjøre pasienter med mange samtidige sykdommer kan en palliativ eller konservativ tilnærming være mer hensiktsmessig enn aggressiv invasiv behandling. Denne avveiningen bør gjøres av erfarne kardiologer i dialog med pasienten og pårørende. Les mer om PCI-behandling ved hjerteinfarkt.

Rehabilitering for eldre etter hjerteinfarkt

Hjerterehabillitering etter hjerteinfarkt har dokumentert effekt også for eldre. Studier viser at eldre som gjennomfører strukturert rehabilitering får:

• Bedret fysisk funksjon og kondisjon
• Redusert risiko for nytt hjerteinfarkt
• Bedret livskvalitet og selvstendighet
• Lavere risiiko for depresjon og angst etter hjerteinfarkt

Rehabilitering for eldre må tilpasses: kortere økter, lavere intensitet, og inkludering av balansetrening og fallforebygging. Mange eldre får også bedre funksjon når ernæring, sosial støtte og eventuell depresjon adresseres parallelt. Les mer om rehabilitering etter hjerteinfarkt.

Forebygging og oppfølging

Sekundærforebygging – å hindre nytt infarkt – er viktig også for eldre. De viktigste tiltakene er:

• Statiner for å senke kolesterol og stabilisere plakk
• Platehemmere (aspirin og ev. ticagrelor/klopidogrel) for å forhindre blodpropp
• Betablokkere for å beskytte hjertet og redusere risikoen for arytmier
• ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere ved nedsatt hjertepumpe
• Blodtrykksbehandling målt mot individuelle mål (ikke for lavt hos skjøre eldre)
• Regelmessig oppfølging hos fastlege og ev. kardiolog

Det er også viktig at pårørende lærer seg å gjenkjenne atypiske hjerteinfarkt-symptomer og vet når de skal ringe 113. Kunnskap hos dem som er rundt den eldre er like viktig som pasientens egen kunnskap. Les mer om forebygging av hjertesykdom.