Hurtigfakta

  • Myokarditt er betennelse i selve hjertemuskelen (myokard)
  • Virussykdom er årsaken i flertallet av tilfellene – coxsackievirus er hyppigst
  • COVID-19 og mRNA-vaksinasjoner er erkjente, sjeldne årsaker
  • MR av hjertet er gullstandarden for diagnose
  • Hvile er hjørnestenen i behandlingen – trening kan være livsfarlig i aktiv fase
  • De fleste (>50 %) blir helt friske; en del utvikler varig svekket hjertefunksjon
  • Kan i sjeldne tilfeller utløse alvorlig hjerterytmeforstyrrelse og plutselig hjertedød
Ring 113 umiddelbart ved kraftige brystsmerter, plutselig alvorlig kortpustethet, besvimelse eller hjertebank med svimmelhet. Myokarditt kan gi livstruende rytmeforstyrrelser. Fortell legen om du nylig har hatt en virusinfeksjon.

Hva er myokarditt?

Myokarditt er betennelse i hjertemuskelen – selve pumpemuskelen som holder hjertet i gang. I motsetning til perikarditt, som rammer hinneposen rundt hjertet, angriper myokarditt muskelcellene (kardiomyocyttene) direkte. Betennelsesceller infiltrerer muskelvevet, skader og dreper muskelceller og kan i alvorlige tilfeller svekke hjertets evne til å pumpe blod.

Myokarditt er en underdiagnostisert tilstand fordi mange tilfeller er milde og selvbegrensende. Sykdommen rammer oftest unge, ellers friske mennesker, og er en viktig årsak til plutselig hjertedød blant unge idrettsutøvere.

Årsaker – hva utløser myokarditt?

Virus er årsaken i majoriteten av tilfellene. Coxsackievirus B er den best dokumenterte utløseren, men mange andre virus kan angripe hjertemuskelen:

  • Enterovirus: Coxsackievirus, echovirus (svært vanlig)
  • Adenovirus: Vanlig forkjølelsesvirus
  • Parvovirus B19: Gir ellers femte sykdom hos barn
  • SARS-CoV-2 (COVID-19): Myokarditt er en anerkjent, om enn sjelden, komplikasjon
  • Influensa og andre luftveisvirus
  • HIV: Myokarditt forekommer i ubehandlet HIV-sykdom

Ikke-virale årsaker inkluderer bakteriell infeksjon (sjelden, alvorlig), autoimmune sykdommer (lupus, Sjögrens, sarkoidose), medikamenter (immunterapi ved kreft er en voksende årsak), og toksiner. COVID-19-vaksinering med mRNA-vaksiner (Pfizer, Moderna) er assosiert med en svært sjelden form for myokarditt – særlig hos unge menn etter andre dose – men risikoen er langt lavere enn risikoen for myokarditt ved gjennomgått COVID-19-infeksjon.

Symptomer – et bredt spekter

Myokarditt kan gi alt fra ingen symptomer til fulminant (lynrask og alvorlig) hjertesvikt. Typisk oppstår symptomene 1–2 uker etter en virusinfeksjon:

  • Brystsmerter: Kan likne angina eller hjerteinfarkt, men er ofte mer diffuse
  • Kortpustethet: Særlig ved anstrengelse; ved alvorlig myokarditt også i hvile
  • Hjertebank og uregelmessig puls: Rytmeforstyrrelser er vanlig
  • Unormal tretthet: Ekstrem utmattelse uforholdsmessig til aktivitetsnivå
  • Feber og allmennsykdomsfølelse

I alvorlige tilfeller kan myokarditt gi akutt hjertesvikt med behov for intensivbehandling. Noen få pasienter trenger midlertidig mekanisk hjertestøtte.

Diagnose – MR-hjerte er gullstandarden

Diagnosen myokarditt kan være utfordrende fordi det finnes ingen enkel blodprøve som er spesifikk for tilstanden. Utredningen bygger på:

  • Troponin: Forhøyet troponin i blod viser at hjertemuskelen er skadet – et viktig funn
  • EKG: Kan vise en rekke forandringer – ST-elevasjoner, arytmier
  • Ekkokardiografi: Vurderer hjertets pumpefunksjon og avdekker regional veggbevegelsesforstyrrelse
  • MR av hjertet (kardial MR): Gullstandarden. Med spesielle sekvenser (Lake Louise-kriterier) kan man påvise betennelse, ødem og arrvev i hjertemuskelen med høy nøyaktighet
  • Hjertekateterisering med biopsi: Utføres ved alvorlig sykdom der diagnosen er usikker; gir vevsprøve av hjertemuskelen til mikroskopi

Behandling og hvile – hvile er nøkkelen

Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling for de fleste tilfeller av viral myokarditt. Behandlingen er støttende og fokusert på å beskytte det betente hjertet:

  • Absolutt hvile: Den viktigste enkeltintervensjon. Fysisk aktivitet og særlig konkurranseidrett er forbudt i aktiv fase og i minst 3–6 måneder – eller inntil troponin, EKG og MR er normalisert
  • Hjertesviktbehandling: ACE-hemmere, betablokkere og diuretika ved nedsatt hjertefunksjon
  • Immunsuppresjon: Kortison og azatioprin ved bevist autoimmun myokarditt (påvist ved biopsi)
  • Arytmibehandling: Antiarytmika og i alvorlige tilfeller ICD (implanterbar hjertestarter) ved livstruende arytmier
  • Mekanisk hjertestøtte: ECMO eller ventrikkelhjelp ved fulminant hjertesvikt

Prognose og langtidskonsekvenser

Over halvparten av pasientene med myokarditt blir helt friske uten varige følger. Rundt 25 % beholder noe redusert hjertefunksjon, og en del – kanskje 10–15 % – utvikler dilatatert kardiomyopati: en tilstand der hjertet gradvis utvider seg og pumper dårligere. Dette kan i ytterste konsekvens føre til behov for hjertetransplantasjon.

Myokarditt er en av de viktigste enkeltårsakene til plutselig hjertedød blant unge idrettsutøvere under 35 år. Arrvev etter gjennomgått myokarditt kan fungere som utgangspunkt for livstruende arytmier. Av denne grunn er oppfølging med regelmessige kontroller viktig etter gjennomgått myokarditt.

Les mer om plutselig hjertedød og hjertesvikt.

Perikarditt Hjertesvikt Plutselig hjertedød Atrieflimmer