Perikarditt – betennelse i hjerteposen: symptomer og behandling

Hva er perikardiet og hva er perikarditt?

Perikardiet er hjerteposen – en to-lags hinnekonstruksjon som omgir og beskytter hjertet. Den ytre laget (fibrøst perikard) er stiv og beskyttende, mens det indre laget (serøst perikard) har to blad med et lite væskefylt rom imellom. Denne vesken – normalt 15–50 ml – fungerer som smøring og reduserer friksjon når hjertet slår.

Perikarditt oppstår når disse hinnesene blir betent. Betennelsen kan føre til at hinnesene gnisser mot hverandre ved hvert hjerteslag, noe som gir den karakteristiske perikardittsmerten. I noen tilfeller samler det seg mer væske enn normalt i hjerteposen (perikardial effusjon), noe som kan gi trykk på hjertet.

Årsaker til perikarditt

Den desidert vanligste årsaken til perikarditt i industrialiserte land er virusinfeksjon, som står for 70–90 % av tilfellene. Coxsackievirus og echovirus er de hyppigste synderne, men også influensa, Epstein-Barr-virus (kyssesyke), cytomegalovirus og – i nyere tid – SARS-CoV-2 kan utløse tilstanden. Perikarditt debuterer gjerne noen dager etter en luftveisinfeksjon eller magefeber.

Andre viktige årsaker inkluderer:

• Dresslers syndrom: Autoimmun perikarditt som kan oppstå noen uker til måneder etter hjerteinfarkt eller hjerteoperasjon
• Autoimmune sykdommer: Revmatoid artritt, lupus erythematosus, Sjögrens syndrom
• Bakteriell infeksjon: Sjeldnere, men alvorligere – oftest spredning fra lungeinfeksjon
• Kreft: Direkte spredning fra lungekreft, brystkreft eller lymfom
• Nyreskade: Ved alvorlig nyresvikt kan urinstoffer irritere perikardiet (uremisk perikarditt)
• Strålebehandling: Mot brystkassen kan skade perikardiet

Symptomer – slik kjennes perikarditt

Brystsmerter er det kardinalsymptomet ved perikarditt og oppleves av 85–90 % av pasientene. Smerten er typisk:

• Skarp og stikkende (ikke det trykkende ubehaget man ser ved hjerteinfarkt)
• Lokalisert bak brystbenet, men kan stråle til skulder eller nakke
• Forverres ved innpust, hosting og å ligge på ryggen
• Letter ved å lene seg fremover – dette er et klassisk kjennetegn

I tillegg er feber, allmennsykdomsfølelse og tretthet vanlig, særlig ved viral årsak. Noen pasienter opplever hjertebank. Kortpustethet kan oppstå ved perikardial effusjon.

Det er viktig å skille perikarditt fra hjerteinfarkt, da begge kan gi brystsmerter. Perikardittsmerten er typisk skarpere, påvirkes av stilling og pust, og hos unge pasienter er perikarditt langt vanligere enn infarkt. En lege vil alltid ta EKG og blodprøver for å skille de to tilstandene.

Diagnose

Diagnosen perikarditt stilles på bakgrunn av sykehistorie, klinisk undersøkelse og undersøkelser:

• EKG: Viser karakteristiske diffuse ST-elevasjoner i en tidlig fase og PR-depresjoner – et mønster som skiller perikarditt fra hjerteinfarkt
• Blodprøver: Forhøyet CRP og SR bekrefter betennelse; troponin kan være lett forhøyet ved medinnvolvering av hjertemuskelen (myoperikarditt)
• Ekkokardiografi: Avdekker eventuell væske i hjerteposen og vurderer hjertets funksjon
• MR av hjertet: Gullstandard for å påvise betennelse i perikard og myokard

Behandling av perikarditt

Behandlingen av viral perikarditt – den vanligste formen – er medikamentell og konservativ:

• NSAID: Ibuprofen 600 mg tre ganger daglig i 2–4 uker er førstevalget. Det gir god smertelindring og demper betennelsen
• Kolkisin: Legges til NSAID og gis i 3 måneder. Kolkisin halverer risikoen for tilbakefall og anbefales i alle tilfeller uten kontraindikasjon
• Hvile: Absolutt viktig – fysisk aktivitet og konkurranseidrett er forbudt inntil symptomfrihet og normalisering av blodprøver, minimum 3 måneder
• Kortison: Brukes ved autoimmun årsak eller der NSAID ikke hjelper, men bør unngås i første omgang da det kan øke risikoen for tilbakefall

Ved perikardial tamponade – der opphopet væske hindrer hjertet i å pumpe normalt – må væsken dreneres med en nål (perikardiocentese). Dette er en akuttmedisinsk prosedyre.

Komplikasjoner og prognose

De fleste med viral perikarditt blir helt friske etter 2–6 uker med riktig behandling. Den viktigste komplikasjonen er tilbakefall: ca. 15–30 % av pasientene opplever residiverende perikarditt, der sykdommen blusser opp igjen etter en tilsynelatende bedring. Hyppig tilbakefall kan i sjeldne tilfeller føre til konstriktiv perikarditt – der arrvev gjør hjerteposen stiv og hindrer hjertet i å fylle seg normalt.

Perikardial tamponade er den alvorligste akutte komplikasjonen og er livstruende uten rask behandling. Symptomer på tamponade inkluderer raskt synkende blodtrykk, svimmelhet, pustevansker og besvimelse.

Les også om myokarditt – betennelse i selve hjertemuskelen – som kan opptre samtidig med perikarditt.