Hurtigfakta

  • Plutselig hjertedød er definert som uventet hjertedød innen 1 time fra symptomstart
  • Ca. 2500–3000 nordmenn dør plutselig av hjertearytmi hvert år
  • Ventrikkelflimmer ved underliggende hjertesykdom er den vanligste enkeltårsaken
  • HLR og hjertestarter de første minuttene er avgjørende – sjansen for overlevelse halveres for hvert minutt uten hjertestart
  • ICD-implantat er den mest effektive forebyggingen hos høyrisikopasienter
  • Sjeldne arytmisykdommer som Long QT og Brugada rammer ofte unge
  • Norge har et nasjonalt register over hjertestartere (hjertestarterregisteret.no)
Ved hjertestans – ring 113 og start HLR umiddelbart. Bruk hjertestarter så snart en er tilgjengelig. Hvert minutt uten behandling reduserer overlevelsessjansen med 10 %. Finn nærmeste hjertestarter på hjertestarterregisteret.no.

Hva er plutselig hjertedød?

Plutselig hjertedød (SCD – Sudden Cardiac Death) defineres som uventet død av hjertesykdom innen én time etter at symptomene begynte, hos en person som tilsynelatende var i god form rett forut. Personen mister bevisstheten og har ingen puls – dette er hjertestans. Uten umiddelbar behandling fører hjertestans til irreversibel hjerneskade innen 4–6 minutter og til død.

Det er viktig å skille plutselig hjertedød fra hjerteinfarkt: Hjerteinfarkt er en blodpropp som blokkerer en kransarterie; hjertestansen er den elektriske kollapsen der hjertet opphører å pumpe effektivt. Hjerteinfarkt kan utløse hjertestans, men de er to ulike hendelser.

Årsaker – hvem er utsatt?

Den vanligste underliggende årsaken til plutselig hjertedød er aterosklerotisk hjertesykdom – innsnevring av kranspulsårene – som disponerer for ventrikkelflimmer. Andre viktige årsaker inkluderer:

  • Ventrikkelflimmer ved hjerteinfarkt: Det skadede muskelvevet forstyrrer hjertets elektriske ledningssystem og utløser kaotisk flimring i hjertekamrene
  • Hypertrofisk kardiomyopati (HCM): En arvelig fortykkelse av hjertemuskelen som er den vanligste årsaken til plutselig hjertedød blant unge idrettsutøvere under 35 år
  • Arytmogen høyre ventrikkeldysplasi (ARVC/D): Fettvev erstatter hjertemuskelen i høyre ventrikkel og skaper elektrisk ustabilitet
  • Long QT-syndrom: Arvelig elektrisk forstyrrelse som gir økt risiko for livstruende arytmien torsade de pointes
  • Brugada-syndrom: Arvelig natriumkanalsykdom; rammer oftest menn i 40-årsalderen, gjerne om natten
  • Wolff-Parkinson-White (WPW): En ekstra elektrisk forbindelseskanal i hjertet som i sjeldne tilfeller kan utløse ventrikkelflimmer
  • Myokarditt: Se myokarditt

Risikofaktorer og screening

Risikofaktorer for plutselig hjertedød hos den generelle befolkning overlapper i stor grad med risikofaktorer for hjerteinfarkt: røyking, høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol, diabetes, fedme og fysisk inaktivitet. Tidligere hjerteinfarkt med nedsatt venstre ventrikkelfunksjon er den sterkeste enkeltrisikofaktoren for plutselig hjertedød.

For unge idrettsutøvere anbefaler mange land systematisk screening med EKG og ekkokardiografi for å avdekke skjulte hjertelidelser. I Norge gjøres dette ved de nasjonale toppidrettssentrene og er anbefalt for unge konkurranseutøvere. En familiehistorie med plutselig hjertedød hos unge slektninger bør alltid utredes.

ICD-implantat – den viktigste forebyggingen

For pasienter med høy risiko for plutselig hjertedød er implanterbar hjertestarter (ICD – Implantable Cardioverter Defibrillator) den mest effektive behandlingen. En ICD er en liten enhet som opereres inn under huden på brystet og overvåker hjerterytmen kontinuerlig. Dersom den registrerer ventrikkelflimmer, avgir den et elektrisk støt som tilbakestiller hjerterytmen – på sekunder.

ICD er indisert etter overlevd hjertestans og hos pasienter med alvorlig nedsatt venstre ventrikkelfunksjon (EF under 35 %) etter hjerteinfarkt. Les mer om behandling av hjertesykdom.

HLR og hjertestarter – minutters avgjørelse

Overlevelse etter hjertestans utenfor sykehus er direkte avhengig av hvor raskt HLR (hjerte-lunge-redning) og defibrillering starter. Uten behandling synker overlevelsessjansen med omtrent 10 % for hvert minutt. Kjeden som redder liv kalles «overlevelseskjeden»:

  1. Ring 113 umiddelbart
  2. Start HLR – 30 brystkompresjoner, deretter 2 innblåsinger
  3. Hent og bruk hjertestarter (AED) så snart mulig
  4. Fortsett til ambulansen ankommer

I Norge er det registrert over 16 000 hjertestartere i det nasjonale hjertestarterregisteret. Alle kan lære HLR – kursene er enkle og tar bare noen timer. Les mer om HLR og hjertestarter.

Forebygging på befolkningsnivå

Den beste forebyggingen av plutselig hjertedød er å redusere risikoen for underliggende hjertesykdom: slutte å røyke, behandle høyt blodtrykk og kolesterol, være fysisk aktiv og følge opp diabetes. I tillegg er bred tilgjengelighet av hjertestartere i det offentlige rom – på togstasjoner, kjøpesentre, idrettsanlegg og arbeidsplasser – en dokumentert livredder.

HLR og hjertestarter Myokarditt Atrieflimmer Hva er et hjerteinfarkt?