Overvekt og hjertehelse – slik påvirker vekten hjertet ditt

Sammenhengen mellom vekt og hjertesykdom

Overvekt og fedme er en av de største folkehelseutfordringene i Norge og verden. Ifølge Folkehelseinstituttet har andelen voksne med fedme økt jevnt de siste tiårene. Sammenhengen mellom overvekt og hjertesykdom er godt dokumentert: fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og atrieflimmer på en rekke direkte og indirekte måter.

BMI (kroppsmasseindeks) beregnes som vekt i kilo delt på høyde i meter kvadrert. WHO definerer overvekt som BMI 25–29,9 og fedme som BMI over 30. BMI er imidlertid et upresist mål fordi det ikke skiller mellom muskelmasse og fett, og ikke forteller noe om fettets fordeling i kroppen. Det er nettopp fettets lokalisering – ikke bare mengden – som er avgjørende for hjertekarsykdomsrisikoen.

Midjeomkrets og visceralt fett – de farligste målene

Europeiske retningslinjer fra European Society of Cardiology anbefaler at midjeomkrets brukes som supplement til BMI. En midjeomkrets over 94 cm for menn og over 80 cm for kvinner er assosiert med økt kardiovaskulær risiko. Over 102 cm for menn og 88 cm for kvinner regnes som høy risiko.

Årsaken er at bukfett – spesielt det intraabdominale, såkalte viscerale fettet som omgir de indre organene – er metabolsk aktivt og skadelig på en annen måte enn underhudsfett. Visceralt fett frigjør:

• Betennelsesstoffer (cytokiner som IL-6 og TNF-alfa) som fremmer aterosklerose
• Fettsyrer direkte til portvenesystemet og leveren, som bidrar til insulinresistens
• Hormoner som påvirker blodtrykket negativt (økt aldosteron og renin)
• Adipokiner med ugunstig effekt på blodårenes funksjon

Samlet gir dette økt blodtrykk, ugunstig kolesterolprofil (høyt LDL og triglyserider, lavt HDL), insulinresistens og lavgradig systemisk betennelse – alle klassiske risikofaktorer for hjerteinfarkt. Les mer om kolesterol og hjertehelse og blodtrykk.

Hva skjer i kroppen – mekanismene bak

Fedme påvirker hjertet og blodårene gjennom flere parallelle mekanismer:

• Insulinresistens: Overvekt fører til at cellene blir mindre følsomme for insulin, noe som tvinger bukspyttkjertelen til å produsere mer. Vedvarende høyt insulinnivå bidrar til aterosklerose og øker risikoen for diabetes type 2.
• Betennelse: Fettvev, særlig visceralt fett, er en kilde til lavgradig kronisk betennelse. Betennelse destabiliserer aterosklerotiske plakk og øker risikoen for plakkruptur og hjerteinfarkt.
• Økt hjertebelastning: Et større kroppsvev krever mer blod. Hjertet må jobbe hardere, noe som over tid kan føre til venstre ventrikkelforstørrelse og hjertesvikt.
• Søvnapné: Fedme er den viktigste risikofaktoren for søvnapné, som igjen øker blodtrykket og risikoen for hjerterytmeforstyrrelser.
• Dyslipidemi: Fedme gir typisk en ugunstig lipidprofil med forhøyede triglyserider og lavt HDL.

Hva oppnår du ved å gå ned i vekt?

Den gode nyheten er at selv beskjedent vekttap gir betydelig helsegevinst. Ifølge kliniske studier gir 5–10 % vekttap:

• Redusert blodtrykk (typisk 5–10 mmHg i systolisk blodtrykk)
• Bedret blodsukker og insulinfølsomhet
• Lavere triglyserider og høyere HDL
• Redusert lavgradig betennelse
• Redusert risiko for utvikling av diabetes type 2

Vekttap oppnådd gjennom kombinasjon av kosthold og fysisk aktivitet er mest effektivt for hjertehelsen. Les mer om hjertevennlig kosthold og trening og hjertehelse.

Behandlingsalternativer ved fedme

For mange er livsstilsendringer alene ikke tilstrekkelig på lang sikt. Moderne fedmebehandling inkluderer:

Medikamenter (GLP-1-agonister): Legemidler som semaglutid (Ozempic/Wegovy) og liraglutid (Saxenda) er GLP-1-reseptoragonister som opprinnelig ble utviklet for diabetes type 2. De gir betydelig vekttap (15–20 % for semaglutid) og har i kliniske studier (SELECT-studien for semaglutid) vist reduksjon i kardiovaskulære hendelser uavhengig av vekttapet. Dette tyder på at legemidlene har direkte hjertebeskyttende effekter utover vektnedgangen.

Fedmekirurgi (bariatric surgery): Ved alvorlig fedme (BMI over 40, eller over 35 med følgesykdommer) er fedmekirurgi det mest effektive behandlingstilbudet. Gastrisk bypass og sleeve gastrektomi gir varig vekttap på 25–35 % og er assosiert med dramatisk reduksjon i diabetes, høyt blodtrykk og kardiovaskulær risiko. Norsk retningslinjer (Helsedirektoratet) angir kriterier for hvem som kan tilbys slik behandling.

Adipositas-paradokset – hva er det?

Forskning har vist et tilsynelatende paradoks: pasienter med lett overvekt (BMI 25–30) som allerede har hjerteinfarkt bak seg, kan ha bedre kortsiktig prognose enn normalvektige pasienter. Dette kalles adipositas-paradokset (eller fedme-paradokset). Forklaringene er omdiskuterte, men kan inkludere metabolske reserver hos lettere overvektige, seleksjonsskjevhet (friske overvektige som overlever infarktet), og at undervekt hos eldre kan reflektere underliggende sykdom.

Det er viktig å understreke at paradokset gjelder allerede eksisterende hjertesykdom og kortsiktig overlevelse – det er ikke et argument for å være overvektig som forebyggingsstrategi. Forebygging av det første hjerteinfarkt bør fortsatt inkludere vektreduksjon ved fedme.

Les også: middelhavskost og hjertehelse og omega-3 og hjertehelse.