Hurtigfakta
- Takotsubo kalles «broken heart syndrome» eller stressinfarkt – men er ikke et ekte infarkt
- Skyldes en forbigående ballongutbuling av venstre hjertekammer, typisk utløst av kraftig stress
- Rammer oftest kvinner etter overgangsalderen (90 % av tilfellene)
- Koronararteriene er normale – ingen blodpropp til stede
- De fleste blir fullt restituert innen 4–8 uker
- Ca. 5 % utvikler alvorlige komplikasjoner – ikke en ufarlig tilstand
- Navnet kommer fra den japanske blekksprutfellen som formen på hjertet likner
Hva er takotsubo-syndrom?
Takotsubo-syndrom – også kalt stressinfarkt, apikalt ballongventrikkelsyndrom eller Broken Heart Syndrome – er en forbigående tilstand der venstre hjertekammer (ventrikkel) plutselig slutter å fungere normalt. Den nedre delen av kammeret (apex) ballonger ut og slutter å trekke seg sammen, mens den øvre delen nær hjertets utløp trekker seg overdrevent. Resultatet er en karakteristisk form som likner en japansk blekksprutfelle – en «takotsubo» – og det er dette som har gitt tilstanden navn.
Det avgjørende poenget er at koronararteriene er helt normale – det er ingen blodpropp, ingen plakkruptur, ingen aterosklerotisk hindring. Likevel ligner takotsubo på et alvorlig hjerteinfarkt – både i symptombildet og på EKG.
Patofysiologi – hva skjer i hjertet?
Årsaken til takotsubo er ikke fullt ut forstått, men katekolaminoverbelastning – en massiv frigjøring av stresshormoner som adrenalin og noradrenalin – regnes som den sentrale mekanismen. Disse hormonene frigjøres under kraftig emosjonelt eller fysisk stress og kan direkte skade hjertemuskelceller og forstyrre blodstrømmen i hjertets mikrosirkulasjon uten å blokkere de store kranspulsårene.
Apex (spissen) av venstre ventrikkel har høyest tetthet av adrenalinreseptorer og er dermed mest sårbar. Det antas at høye adrenalinkonsentrasjoner faktisk hemmer – snarere enn stimulerer – sammentrekning i denne regionen, noe som forklarer den paradoksale ballongutviklingen.
Hvem rammes og hva utløser det?
Ca. 90 % av alle takotsubo-tilfeller forekommer hos kvinner, og gjennomsnittsalderen er 67–70 år. Postmenopausale kvinner er mest utsatt – østrogenets beskyttende effekt på hjertets respons på katekolaminer antas å spille en rolle.
Utløsende faktorer er kraftig emosjonelt eller fysisk stress, men spekteret er bredt:
- Emosjonelle årsaker: Sorg (død av nær person), angst, frykt, sinne, men også positiv overraskelse og glede («happy heart syndrome»)
- Fysiske årsaker: Akutt sykdom (slag, operasjon, astmaanfall), kraftig smerte, alvorlig infeksjon
- Uten kjent utløser: Ca. 30 % av tilfellene har ingen tydelig utløsende faktor
Symptomer – identisk med hjerteinfarkt
Symptomene ved takotsubo er nærmest uatskillelige fra hjerteinfarkt ved første blikk:
- Plutselig, kraftig brystsmerte
- Kortpustethet
- EKG-forandringer som ligner hjerteinfarkt (ST-elevasjoner)
- Forhøyet troponin (bevis på hjerteskade)
- Svimmelhet, kvalme og kaldsvette
Det er kun gjennom koronarangiografi – der en kontrast injiseres i kranspulsårene – at diagnosen kan stilles med sikkerhet. Normale koronararterier kombinert med den karakteristiske ventrikkelbevegelsen bekrefter takotsubo.
Behandling og forløp
Behandlingen er i stor grad støttende og rettet mot å stabilisere pasienten og beskytte hjertet mens det restituerer seg:
- Innleggelse på hjerteavdeling og overvåking
- ACE-hemmere og betablokkere støtter hjertet og kan redusere risikoen for tilbakefall
- Avhold fra katekolaminstimulerende midler (adrenalin bør unngås)
- Behandling av utløsende årsak (f.eks. smertelindring, behandling av underliggende sykdom)
- Ved sjokk: mekanisk hjertestøtte med ballongpumpe eller ECMO
Prognose – de fleste blir friske
Den gode nyheten er at hjertefunksjonen hos de fleste normaliseres fullstendig innen 4–8 uker. Tilstanden er altså forbigående, og muskelen tar ikke permanent skade slik som ved et ekte infarkt. Langtidsoverlevelsen hos takotsubo-pasienter er likeverdig med resten av befolkningen i samme aldersgruppe.
Likevel er takotsubo ikke en ufarlig tilstand i akuttfasen. Ca. 5 % opplever alvorlige komplikasjoner som hjertesvikt, arytmier, dannelse av blodpropp i hjertet (mural trombose) eller til og med kardiogent sjokk. Tilbakefall forekommer hos ca. 5–10 % over 10 år.
Les mer om behandling av hjertesykdom og hjertesvikt.