Hurtigfakta
- EKG (elektrokardiogram) registrerer hjertets elektriske aktivitet
- Et standard 12-avlednings-EKG tar under 5 minutter og er smertefritt
- EKG kan påvise hjerteinfarkt, arytmier, ledningsforstyrrelser og hypertrofi
- STEMI-infarkt gir karakteristisk ST-elevasjon på EKG
- Et normalt EKG utelukker ikke all hjertesykdom
- Holter-EKG gir kontinuerlig registrering i 24–48 timer
Hva er et EKG?
Et elektrokardiogram (EKG) er en registrering av hjertets elektriske aktivitet over tid. Hjertet slår takket være elektriske impulser som sprer seg gjennom spesialisert ledningsvev og aktiverer hjertekammerne i en bestemt rekkefølge. Disse svake elektriske signalene kan registreres fra huden med elektroder festet til kroppen.
Et standard EKG er smertefritt, tar under fem minutter og er en av de hyppigst brukte diagnostiske undersøkelsene i medisinen. Apparatet forsterker og tegner opp kurver som viser hjertets elektriske aktivitet – disse kurvene er EKG-et som legen tolker.
De 12 avledningene – hjertets perspektiver
Et standard 12-avlednings-EKG bruker 10 elektroder plassert på armer, bein og brystet. Kombinasjoner av disse elektrodene gir 12 ulike «perspektiver» (avledninger) på hjertets elektriske aktivitet – som å fotografere et objekt fra 12 ulike vinkler. Frontale avledninger (I, II, III, aVR, aVL, aVF) viser hjertet sett forfra, mens brystveggavledningene (V1–V6) viser det i horisontalsnittet.
Denne kombinasjonen gjør det mulig å lokalisere nøyaktig hvilken del av hjertet som er rammet ved et infarkt. Forandringer i V1–V4 tyder på forsideinfarkt (LAD-blokkering), mens forandringer i II, III og aVF tyder på bakvegginfarkt (høyre koronararterie).
EKG-kurvens elementer forklart
Hvert hjerteslag gir opphav til en karakteristisk bølgeform på EKG-et. Her er de viktigste elementene:
| EKG-element | Elektrisk hendelse | Klinisk betydning |
|---|---|---|
| P-bølge | Depolarisering av forkamrene (atriene) | Viser at sinusknuten sender impuls; manglende P-bølge kan tyde på atrieflimmer |
| PQ-intervall | Ledning gjennom AV-knuten | Forlenget PQ kan tyde på AV-blokkering (ledningsforstyrrelse) |
| QRS-kompleks | Depolarisering av hjertekamrene | Bredt QRS kan tyde på grenblokk; unormale Q-bølger kan tyde på gjennomgått infarkt |
| ST-segment | Perioden mellom aktivering og repolarisering av kamrene | ST-elevasjon = akutt STEMI-infarkt; ST-depresjon = iskemi eller NSTEMI |
| T-bølge | Repolarisering av hjertekamrene | Inverterte T-bølger kan indikere iskemi; spisse T-bølger ved hyperkalemi |
| QT-intervall | Total elektrisk aktivitet i kamrene | Forlenget QT gir risiko for farlige arytmier (torsades de pointes) |
Hva kan EKG påvise?
EKG er et allsidig diagnostisk verktøy som kan avsløre en rekke hjertetilstander:
- Hjerteinfarkt: ST-elevasjon ved STEMI, ST-depresjon og T-bølgeforandringer ved NSTEMI, patologiske Q-bølger ved gjennomgått infarkt
- Arytmier: Atrieflimmer, ventrikkeltakykardi, AV-blokkering og mange andre rytmeforstyrrelser
- Ledningsforstyrrelser: Høyre og venstre grenblokk som forsinker aktivering av deler av hjertet
- Hypertrofi: Fortykket hjertekammervegg gir karakteristiske amplitudeforandringer
- Elektrolyttforstyrrelser: Kalium- og kalsiumnivåer påvirker EKG-et karakteristisk
- Perikarditt: Betennelse i hjerteposen gir diffus ST-elevasjon
STEMI og NSTEMI på EKG
Skillet mellom de to alvorligste typene hjerteinfarkt gjøres primært på EKG:
- STEMI (ST-elevasjons myokardinfarkt): Karakterisert av markant heving av ST-segmentet i minst to tilliggende avledninger. Dette tyder på total okklusjon av en koronararterie og krever umiddelbar PCI-behandling (ballongutvidelse). Tid er avgjørende – hvert minutt teller. Les mer om typer hjerteinfarkt.
- NSTEMI (Ikke-ST-elevasjons myokardinfarkt): ST-depresjon, T-bølgeforandringer eller et normalt EKG, men med forhøyede troponiner i blodet. Tilsvarer delvis okklusjon og krever rask, men ikke alltid øyeblikkelig, invasiv behandling.
Varianter: Holter-EKG og arbeids-EKG
Et standard EKG registrerer kun noen sekunder av hjertets aktivitet. Dersom arytmier oppstår periodisk, trengs lengre registrering:
- Holter-EKG: En bærbar EKG-registrator som pasienten har på seg kontinuerlig i 24–48 timer (eller lenger). Brukes ved mistanke om periodiske arytmier, uforklarte besvimelser eller hjertebank.
- Arbeids-EKG (ergospirometri): EKG tas mens pasienten sykler eller går på tredemølle. Avslører iskemi som oppstår ved anstrengelse – relevant ved mistanke om stabil angina.
- Hendelsesregistrator: Pasienten aktiverer registreringen selv ved symptomer – nyttig når symptomene er svært sjeldne.
Det er viktig å huske at et normalt EKG ikke utelukker hjertesykdom. Stabil aterosklerose uten akutt iskemi gir ikke nødvendigvis EKG-forandringer, og tidlige NSTEMI kan gi et normalt EKG i starten. Ved klinisk mistanke om hjerteinfarkt tas alltid troponin-blodprøve i tillegg til EKG. Se vår side om symptomer på hjerteinfarkt for mer informasjon.