Hjerte og graviditet – risiko, svangerskapskomplikasjoner og forebygging

Graviditet og hjertets belastning

Svangerskap er en fysiologisk "stresstest" for hjerte og blodårer. Gjennom de ni månedene øker blodvolumet med 40–50 %, hjertefrekvensen stiger, og hjertet må pumpe vesentlig mer blod for å forsyne placenta og foster. Hos friske kvinner takler kroppen dette utmerket. Men ved underliggende hjertesykdom – kjent eller ukjent – kan graviditetens ekstra belastning utløse eller forverre tilstanden.

Hjertesykdom er i vestlige land nå den viktigste indirekte årsaken til svangerskapsrelatert dødelighet, ettersom blødning og infeksjoner er bedre kontrollert. Tilstander som aortastenose, hypertrofisk kardiomyopati og pulmonal hypertensjon innebærer særlig høy risiko og krever spesialisert oppfølging ved et senter med erfaring med hjertesykdom i svangerskap.

Preeklampsi – alvorlig og med langtidskonsekvenser

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) kjennetegnes av høyt blodtrykk og proteinuri (protein i urinen) etter uke 20 i svangerskapet. Tilstanden rammer 2–8 % av alle svangerskap og kan i alvorlige tilfeller utvikle seg til eklampsi (kramper), HELLP-syndrom og organsvikt.

Det som er viktig i et forebyggingsperspektiv er at preeklampsi ikke bare er en svangerskapskomplikasjon – det er et signal om økt kardiovaskulær risiko resten av livet. Forskning viser at kvinner som har hatt preeklampsi har:

• Dobbelt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag sammenliknet med kvinner med ukompliserte svangerskap
• Firedoblet risiko for høyt blodtrykk (hypertensjon) i fremtiden
• Økt risiko for hjertesvikt

Risikoen er høyest hos kvinner med tidlig (før uke 34) eller alvorlig preeklampsi og de som har hatt det i flere svangerskap.

Lav-doseaspirin (75–150 mg daglig) er i dag anbefalt fra uke 12–16 som forebygging av preeklampsi hos høyrisikokvinner – de med tidligere preeklampsi, kronisk hypertensjon, diabetes eller nyresykdom. Norske retningslinjer fra Helsedirektoratet støtter dette.

Svangerskapsdiabetes og fremtidig hjertehelse

Svangerskapsdiabetes oppstår hos 3–5 % av alle gravide og kjennetegnes av forhøyet blodsukker som debuterer under svangerskapet. Tilstanden går normalt over etter fødselen, men er et sterkt signal om fremtidig metabolsk risiko:

• 50 % av kvinner med svangerskapsdiabetes utvikler diabetes type 2 innen 10 år
• Risikoen for hjertesykdom er økt uavhengig av om diabetes type 2 utvikles
• Svangerskapsdiabetes er assosiert med metabolsk syndrom

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes bør følges opp med blodsukkertest (HbA1c eller glukosebelastningstest) etter fødselen og jevnlig videre, og bør kjenne sin økte risiko for hjerte-karsykdom.

Medisiner i svangerskapet – hva er trygt?

Kvinner med kronisk hjertesykdom som bruker hjertemedisiner må ofte revurdere behandlingen under graviditet. Noen viktige punkter:

• Kontraindisert i svangerskapet: ACE-hemmere og angiotensin II-blokkere (ARB) er kontraindisert fra 2. trimester (skader nyrene til fosteret). Statiner er kontraindisert gjennom hele svangerskapet (potensielt fosterskadevirkende). Warfarin er kontraindisert i 1. trimester og rundt fødsel (blødningsrisiko og fosterskade).
• Relativt trygt: Metoprolol og andre betablokkere brukes ved behov (men kan hemme fostervekst ved høye doser). Labetalol og nifedipin er standard behandling ved hypertensjon i svangerskapet. Heparin (lavmolekylær heparin) er trygg blodfortynnende behandling.
• Alltid konsulter lege: Ingen gravid bør slutte eller starte hjertemedisiner uten å diskutere det med lege. Noen tilstander (som mekaniske hjerteklaffer) krever antikoagulasjonsbehandling gjennom hele svangerskapet, og risikoen ved å seponere er større enn risikoen ved behandling.

Oppfølging etter preeklampsi – hva bør gjøres?

Kvinner som har hatt preeklampsi bør informeres om den økte kardiovaskulære risikoen og følges opp aktivt:

• Blodtrykk sjekkes regelmessig hos fastlegen (minst hvert år)
• Kolesterol og blodsukker sjekkes med jevne mellomrom
• Røykeslutt er særlig viktig ved økt grunnrisiko
• Regelmessig fysisk aktivitet og sunt kosthold anbefales
• Fortell alltid fremtidige leger om tidligere preeklampsi – det er en del av din hjertekarsykdomshistorikk

European Society of Cardiology har utarbeidet egne retningslinjer for hjertesykdom i svangerskap (ESC Guidelines on Cardiovascular Diseases during Pregnancy) som anbefaler systematisk risikovurdering av alle gravide ved svangerskapsstart.

Amming og hjertehelse

Studier viser at amming har gunstige effekter på morens kardiovaskulære helse på lang sikt. Amming er assosiert med lavere risiko for type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag hos moren, særlig ved amming i 6 måneder eller mer. Mekanismene kan inkludere raskere metabolsk reset etter svangerskapet, bedre glukosemetabolisme og gunstige hormonelle effekter. Kvinner som har hatt preeklampsi eller svangerskapsdiabetes oppmuntres til å amme hvis mulig.

Les mer om generelle forebyggingstiltak: hjertevennlig kosthold, trening og hjertehelse og hjerteinfarkt hos kvinner.