Pacemaker og ICD – elektrisk støtte til hjertet ved rytmeforstyrrelser

Hva er en pacemaker?

En pacemaker er et lite, batteridrevet apparat som implanteres under huden – som regel rett under kragebeinet (infraklavikulært) – og er koblet til hjertet via én eller flere tynne elektroder (ledninger) som føres gjennom en blodåre ned til hjertet. Pacemakeren overvåker kontinuerlig hjertets elektriske aktivitet og sender elektriske impulser til hjertemuskelen dersom hjerterytmen er for langsom eller uregelmessig.

Uten disse impulsene ville hjertet hos pasienter med alvorlig bradykardi (for langsom puls) eller AV-blokk (brudd i ledningssystemet mellom hjertekamrene) slå for sakte til å opprettholde tilstrekkelig blodstrøm. Symptomene kan inkludere svimmelhet, besvimelse, kortpustethet og ekstrem tretthet.

Indikasjoner for pacemaker

De vanligste indikasjonene for pacemakerimplantasjon er:

• Bradykardi: Vedvarende for langsom hjerterytme (under 40–50 slag per minutt) som gir symptomer
• AV-blokk grad 2 og 3: Brudd i ledningen mellom forkammer og hjertekammer, som hindrer normale impulser i å nå hjertekammerne
• Sykt sinussyndrom (sick sinus syndrome): Svikt i hjertets naturlige pacemaker (sinusknuten) som gir veksling mellom for langsom og for rask puls, med pauser
• Etter hjerteinfarkt med varig skade på ledningssystemet

Typer pacemakere

Pacemakere finnes i flere varianter tilpasset ulike behov:

• Enkelt-kammer pacemaker: Én elektrode i høyre hjertekammer (eller forkammer). Enklest og vanligst ved bradykardi.
• To-kammer pacemaker: Elektroder i både høyre forkammer og hjertekammer for mer fysiologisk stimulering – koordinerer pumping mellom forkammer og kammer.
• Trådløs pacemaker (leadless pacemaker): En svært liten kapsel (ca. 2 cm) som implanteres direkte inn i hjertekammeret via et kateter uten elektrodeledninger. Reduserer risikoen for infeksjoner og elektrodekomplikasjoner. Tilgjengelig ved utvalgte norske sykehus.

ICD – implanterbar kardioverter-defibrillator

En ICD (Implantable Cardioverter-Defibrillator) ligner en pacemaker i størrelse og plassering, men har en langt mer avansert funksjon: den overvåker kontinuerlig hjerterytmen og kan avbryte livstruende arytmier med et elektrisk støt (defibrillering) eller rask overdrivsstyring (antitakykardialt pacer).

ICD-en er indisert hos pasienter med:

• Gjennomgått hjertestans (ventrikkelfibrilasjon eller ventrikkeltakykardi) der årsaken ikke er korrigerbar
• Alvorlig hjertesvikt med sterkt nedsatt ejeksjonsfraksjon (EF under 35 %) som ikke bedres med medisinsk behandling
• Arvelige tilstander med høy risiko for plutselig hjertedød: langt QT-syndrom, hypertrofisk kardiomyopati (HCM), ARVC og Brugada syndrom
• Noen pasienter etter hjerteinfarkt med uttalt hjertesveikt og arytmirisiko

Forskjellen fra en vanlig pacemaker er altså at ICD-en ikke bare stimulerer ved for langsom puls, men aktivt avbryter livstruende raske arytmier. Mange ICD-er har også pacemakerfunksjon integrert. Les mer om arytmier og hjerterytmeforstyrrelser.

CRT – kardial resynkroniseringsterapi ved hjertesvikt

CRT (Cardiac Resynchronization Therapy) er en spesialisert type pacemaker som koordinerer sammentrekningen i venstre og høyre hjertekammer. Ved hjertesvikt med grenblokk (forsinkelse i ledningssystemet) trekker hjertekamrene seg ikke sammen optimalt – CRT korrigerer dette ved å stimulere begge kammervegger synkront.

CRT-P (med pacemakerfunksjon) og CRT-D (kombinert med ICD) kan bedre hjertesviktsymptomene, øke ejeksjonsfraksjonen og redusere risikoen for sykehusinnleggelse og død ved alvorlig hjertesvikt. Indikasjoner følger ESC-retningslinjer.

Inngrepet – hva skjer?

Implantasjon av pacemaker og ICD er et relativt kortvarig kirurgisk inngrep:

1. Forberedelse: Huden over venstre kragebein (vanligvis) renses og lokalbedøves. Noen pasienter får lett sedasjon.
2. Venetilgang: En nål føres inn i en blodåre under kragebeinet (subklaviaåren eller cephalic-venen), og elektroden(e) tres inn og posisjoneres under røntgenkontroll.
3. Innstilling: Ingeniør og lege tester at elektroden gir optimal signaldeteksjon og stimuleringsterskel.
4. Lommesnitt: Et lite snitt lager en "lomme" under huden der selve enheten plasseres.
5. Tilkobling og lukking: Elektroden(e) kobles til enheten, såret sys og inngrepp er ferdig.

Inngrepet tar 30–90 minutter. Pasienten er vanligvis innlagt 1–2 dager og kan reise hjem raskt deretter.

Livet med pacemaker eller ICD

De fleste med pacemaker og ICD lever svært normale liv. Noen praktiske punkt:

• MRI: Moderne enheter er MRI-kompatible (merket "MR conditional"). Opplys alltid helsepersonell om at du har pacemaker/ICD ved planlagt MRI.
• Mobiltelefon: Hold telefonen minst 15–20 cm fra enheten – ikke i brystlommen. Moderne telefoner og enheter sjelden et problem.
• Flyplass og sikkerhetskontroll: Metalldetektorer og kroppsskannere kan detektere enheten – vis alltid pasientkortet til sikkerhetspersonell. Skannerens elektromagnetiske felt gir normalt ikke problemer, men unngå langvarig direkte eksponering.
• Motorsykkel og vibrasjonsverktøy: Kraftige vibrasjoner nær implantasjonsstedet er som regel uproblematisk, men diskuter med kardiolog.
• Idrett: De fleste kan trene normalt. Kontaktsport og støtintensive aktiviteter bør diskuteres med kardiolog, særlig ved ICD.
• Elektrisk utstyr: Vanlige husholdningsapparater er trygge. Unngå å holde arbeidsverktøy med sterk elektromagnetisk felt (f.eks. visse sveiseaggregat) direkte mot enheten.

Kontroller og batterilevetid

Enheten kontrolleres jevnlig – typisk hvert halvår til år – med trådløs avlesning av batterinivå, lagrede arytmier og stimuleringsparametre. Mange enheter kan fjernmonitoreres via mobil/internett og sender data automatisk til kardiologens systemer. Batterilevetid er typisk 8–12 år, avhengig av bruk. Batteriskifte innebærer et nytt lite inngrep der kun selve enheten byttes mens elektrodene beholdes.

Psykologisk belastning ved ICD

En ICD-støt – et plutselig, kraftig elektrisk støt i brystet – oppleves av mange pasienter som svært skremmende, selv om det redder livet. Noen pasienter utvikler angst, søvnvansker og unngår aktiviteter i frykt for nye støt. Psykologisk ettervern og pasientopplæring er viktige deler av behandlingen for ICD-pasienter. Norsk Cardiologisk Selskap og ESC understreker at psykisk helse bør vurderes og behandles aktivt hos ICD-pasienter.

Snakk åpent med din kardiolog om bekymringer du har rundt enheten. Les mer om rehabilitering etter hjertesykdom og medisiner ved hjertesykdom.